drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Page 2 of 13

Den politiske plattformen: Verktøykassa for ny kommune

eiker

På bildet ser vi ordførerne bli foreviget etter at forhandlingene ble sluttført i mai. Fra venstre: ordfører i Sande Elin Gran Weggesrud, ordfører i Svelvik Andreas Muri, ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen, ordfører i Nedre Eiker, Bent Inge Bye og ordfører i Øvre Eiker, Ann Sire Fjerdingstad.

Det var lettelse og glede i kommunestyresalen i Nedre Eiker  etter sluttførte forhandlinger om en politisk plattform mellom de kommunene som da fortsatt var med: Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Sande. Senere falt Øvre Eiker og Sande fra, men plattformen gjelder og vil få stor betydning i ukene og månedene som kommer.

Politisk plattform etter 120516 (klikk for å lese plattformen)

Denne måneden har Nedre Eiker valgt å slutte seg til Drammen og Svelvik.  Sammen skal derfor Svelvik, Nedre Eiker og Drammen lage en ny kommune, og naturligvis er fortsatt våre øvrige naboer velkomne til å sette seg ved bordet.

En felles storkommune blir økonomisk bærekraftig, uten eiendomsskatt. Ved at Nedre Eiker slutter seg til Drammen og Svelvik, vil den nye kommunen runde 100.000 innbyggere før 2020, og dermed bli en av landets største kommuner. Det er bare de store bykommunene, dvs Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, samt Bærum som er større.  Nedre Eiker kommunestyre har med stort flertall vedtatt å danne en ny kommune sammen med Drammen og Svelvik. Det legger grunnlaget for en ny og robust kommune.

Allerede på nyåret vil vi tre ordførere sette oss sammen for å sikre en best mulig prosess fremover. Den politiske plattformen står selvsagt fast, men vi må samtisig sørge for best mulige prosesser fram mot sammenslåingen i 2020, både slik at kommunenes ansatte blir ivaretatt, at tjenestene ikke blir dårligere og at lokaldemokratiet sikres gjennom gode, nærdemokratiske løsninger.

 

 

Mens vi venter ……

berger-1

Anne Synnøve Horten i Svelvik kommune orienterer formannskapene i Svelvik og Drammen om Fossekleiva.

I den søte førjulstid venter vi på den store festen, men ikke bare det. Drammen og Svelvik kommuner venter også på Nedre Eiker og om kommunen blir en del av Stor-Drammen. Derfor var det advent, både på den ene og den andre måten, da formannskapene i Drammen og Svelvik møttes på Berger gård i Svelvik mandag kveld.

12. desember var det felles formannskapsmøte mellom Drammen og Svelvik, og onsdag 14. desember bestemmer kommunestyret i Nedre Eiker seg for om de slutter seg til Drammen og Svelvik, slik at det eventuelt blir tre kommuner som danner en ny kommune.

Men det var ikke bare forventningene til Nedre Eiker som preget mandagens felles formannskapsmøte. Det var kultur som var hovedtema, og representanter for både politikk og administrasjon i de to kommunene fikk en innholdsrik omvisning på Fossekleiva kultursenter og Berger museum i gamle «Fossekleven Fabrik», en nedlagt tekstilfabrikk. Fossekleiva kultursenter og Berger museum er nå et felles satsingsområde for Svelvik kommune, Sande kommune og Vestfoldmuseene og skal driftes og utvikles av partene i fellesskap.

Fossekleiva kultursenter og Berger museum ligger på Berger, midt mellom Svelvik kommune og Sande kommune. Berger er et av landets best bevarte industrisamfunn og er interessant både i regional og nasjonal sammenheng. I Fossekleiva møtes historie og samtid og utfordrer hverandre. Denne dynamikken styrkes av samarbeidet mellom muséet og kultursenteret. På Fossekleiva er det også kunstutstillinger. For tiden er det den lokale kunstneren Kikki Hovland som stiller ut.

De folkevalgte fikk også orienteringer av Drammens kultursjef Tone Ulltveit-Moe og  Svelviks samfunnsplanlegger Anne Synnøve Horten. Begge ordførerne hadde naturligvis ordet, både under selve arrangementet og julemiddagen etterpå. Stemningen var god, og forventningene store til hva en kan få til sammen, særlig hvis Nedre Eiker blir med. Og mens vi venter på Nedre Eiker var det litt som Welhaven skriver: «De så på hinannen, gikk hver sin vei. De hadde champagne, men rørte den ei.»

Svelviks assisterende rådmann Leif Arne Steingrimsen, Drammens rådmann Osmund Kaldheim og Drammens ordfører Tore Opdal Hansen.

Fra venstre: Drammenspolitikeren Haydar Øzbal, Svelviks assisterende rådmann Leif Arne Steingrimsen, Drammens rådmann Osmund Kaldheim og Drammens ordfører Tore Opdal Hansen.

berger-3

Svelviks ordfører Andreas Muri ønsker formannskapene velkommen til Berger gård

berger-4

Drammens kultursjef Tone Ulltveit-Moe orienterer formannskapene om Drammens kulturpolitikk.

berger-6

Formannskapene fikk omvisning på Fossekleiva, og de fikk blant annet se Kikki Hovlands utstilling.

Et historisk møte innerst i Drammensfjorden

kake

De to ordførerne, Tore Opdal Hansen (til venstre) og Andreas Muri, var hovedpersonene i det historiske kommunestyremøtet onsdag 23. november 2016.

Så har foreningen mellom Drammen og Svelvik funnet sted, om ennå ikke formelt, så på alle andre måter. Noen vil mene det er på høy tid, for Svelvik og Drammen har alltid ligget langs den samme fjorden som har sett vikingskip, seilskuter, containere og bilbåter. Derfor var det historisk sus over onsdagens kommunestyremøte da bystyret i Drammen og kommunestyret i Svelvik møttes for første gang.

I og med at Svelvik og Drammen formelt blir felles kommune fra 1. januar 2020 og en felles kommune bare kan formelt godkjennes av Stortinget, var onsdagens møte «bare» en markering av det faktum at de to kommunene har bestemt seg for å slå seg sammen som to likeverdige kommuner. Men det er altså bare formaliteter som gjenstår, og derfor er det på høy tid at de to kommunenes folkevalgte blir bedre kjent med hverandre.

Møtet på onsdag var et informasjonsmøte. Siden unionen mellom Svelvik og Drammen ennå ikke er formalisert, kan heller ikke et felles kommunestyre fatte gyldige vedtak. Derfor var også møtet et rent informasjonsmøte der de to respektive ordførerne, Drammens Tore Opdal Hansen og Svelviks Andreas Muri, ønsket velkommen og understreket det historiske ved at de to kommunene møtes. Begge tok en rask sveip gjennom historien, for det har også vært sammenslåinger tidligere. Drammen ble by da kjøpestedene Strømsø og Bragernes ble ett, og Skoger var en egen kommune i Vestfold fram til 1964.  Svelvik og Strømm ble én kommune samme år, og Svelviks ordfører Andreas Muri bemerket med et smil om munnen han var glad for at debatten ikke gjentok seg fra den gangen, og at folk i Svelviks omland – les Drammen – ikke lenger fryktet for å bli slukt av byen Svelvik.

Fylkesmannen i Vestfold, Per Arne Olsen, hilste forsamlingen, og rådmannen i Øvre Eiker, Trude Andresen informerte om arbeidet med oppgaveutvalg. Når kommunen blir større, både i omkrets og antall mennesker, er det viktig å ta vare på og styrke nærdemokratiet i grender og bydeler. Det er dette arbeidet Svelvik og Drammen også tar fatt på, og ulike former for nærdemokrati skal utredes fram til fellesnemnda settes. Fellesnemnda er det felles politiske verkstedet som skal arbeide fram mot kommunesammenslåingen 1. januar 2020.

Møtet ble streamet, og kan ses i sin helhet her:

http://drammen.nett.itum.tv/Default.aspx?Video=0ce08723-a9d0-4412-9754-8e8c855d3dab

 

kakke

Det felles kommunestyremøtet ble markert med marsipankaker med kommunenes respektive byvåpen.

 

 

 

 

En lang og tøff jobb venter Drammen og Svelvik

gardermoen

Tillitsvalgte på konferansen om sammenslåinger av kommuner. Fra venstre: Heidi Reek, Fagforbundet Svelvik, Kjersti Ebbestad, Utdanningsforbundet Drammen og Eivind Småge, Fagforbundet Drammen.

Over 60 kommuner med gjensidige vedtak om sammenslåing samlet seg mandag og tirsdag til oppstartseminar over to dager på Gardermoen.  Drammen og Svelviks ansatterepresentanter ble overrasket over hvor stor jobb som venter, men også at det er fullt mulig å få til en god og inkluderende prosess fram mot sammenslåingen.

Oppstartsseminaret. som ble arrangert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS, Unio Kommune, YS Kommune, LO Kommune og Akademikerne kommune, omfattet både både erfaringsdeling fra kommuner som tidligere har slått seg sammen og fra kommuner som er midt i prosessene.  Deltakerne fra kommunene representerte både administrativt ansatte, folkevalgte , tillitsvalgte og hovedvernombud. Temaer som ble drøftet var blant annet medvirkning og involvering, utvikling og oppfølging av prosjektplaner, samspill mellom politisk og administrativ ledelse og håndtering av prosjektlederrollen. Flere av talerne har også vært gjennom sammenslåingsprosesser i sine respektive kommuner, og delte erfaringer fra disse.

Dette oppstatsseminaret var bare ett av flere seminarer som vil finne sted fram til våren. Fra Svelvik og Drammen kommuner deltok blant andre Kjersti Ebbestad (Utdanningsforbundet, Drammen), Heidi Reek (Fagforbundet, Svelvik) og Eivind Småge (Fagforbundet, Drammen). Etter to dagers seminar var de tre enige om at kommuner som har bestemt seg for å slå seg sammen, står foran både en omfattende og arbeidskrevende prosess som inkluderer en rekke kompliserte problemstillinger. Mange ansatte kommer til å bli direkte involvert, og mange arbeidsoppgaver skal gjennomføres som mange ikke en gang har tenkt over. Eksempelvis må alle veinavn gjennomgås slik at det ikke er samme navn på flere veier i den nye kommunen, og to eiendommer i den nye kommunen kan ikke ha samme gårds- og driftsnummer.

– Vi har fortsatt god tid til sammenslåingen finner sted fra 1. januar 2020, men det blir likevel svært arbeidskrevende, og vi må allerede nå sette oss ned for å se hvordan tillutsvakgtsapparetet kan sam,arbeide enda tettere og bedree i våre to kommuner, sier de tre tilltsvalgte som representerte Drammen og Svelvik på konferansen.

De utelukker heller ikke at det kan bli snakk om mer frikjøp av tillitvalgte, på grunn av det omfattende arbeidet som ventet. All erfaring fra kommuner som allerede har gjennomført sammenslåing, viser nemlig at involvering av ansatte kanskje er den aller viktigste forutsetningen for at en sammenslåing skal bli vellykket.

Statsråd Jan Tore Sanner åpnet konferansen. Hans foredrag kan ses ved å klikke på filen nedenunder. Han hadde fire gode råd til kommunene som nå er i ferd med å slå seg sammen:

  • Vær rause mot hverandre
  • Involver tillitsvalgte og ansatte tidlig
  • Heller for mye enn for lite informasjon
  • Bidra til at lokaldemokratiet blir styrket

 

 

 

Krevende for Sande kommune

Sande takket nei til å bli med Svelvik inn i nye Drammen kommune, og valgte i stedet en ny kommune sammen med Holmestrand og Hof. Den gode stemningen før sommeren er imidlertid blitt avløst av bitre ord og harde utfall både kommunene i mellom, men også internt blant Sandes politikere.

Grunnen til de sterke ordene er Sande kommunes anstrengte økonomi. Holmestrand ber rett og slett Sande rydde opp i sin økonomi før de blir med i en ny kommune. Det betyr at Holmestrand og Hof slår seg sammen i 2018, mens Sande ikke får være med før i 2020. En økonomisk opprydning før sammenslåing betyr også en økonomisk hestekur de neste årene som blir tøff for sandesokningene.

elin-weggesrud

Elin Weggesrud (Ap), ordfører i Sande

Sande kommune føler seg dårlig behandlet av Holmestrand, og dette har ført til et sjeldne harde ord. I et leserbrev i Sande avis nylig ble Holmestrands Høyre-ordfører Alf Johan Svele karakterisert i krasse ord av en Ap-politiker i Sande  (les her). Temperaturen er høy også blant Sandes egne politikere. Ordfører Elin Weggesrud sier til Sande Avis at hun var forberedt på at forhandlingen ville bli både spennende, utfordrende og krevende, men så fortsetter hun: – Men å ha motstand i eget forhandlingsutvalg har løftet arbeidet til et nytt nivå og det er vanskelig å holde stø kurs i forhandlingene på vegne av Sande. De kjører sitt eget løp og handler ikke i tråd med det mandatet de har fått av referansegruppen, fortsetter hun.

Opposjonen i Sande avviser dette. Fremskrittspartiets Jan Fredrik Vogt mener beskyldningene er «rent tøv», og at det er  Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har ansvaret for det dårlige samarbeidsklimaet på grunn av dårlig forhandlingsstrategi. Høyres Sindre Stang er enda krassere i en kommentar til Sande Avis: – Mitt mandat er å fremforhandle en best mulig avtale for innbyggerne i den nye felles kommunen. Det ser ut til å bli en håpløs oppgave med en ordfører og en varaordfører som kun kjører sitt eget løp og avfeier alle andre. Å påstå at alle andre ødelegger er vrangforestilling og eventyr, sier han.

Ordfører Weggesrud angrer imidlertid ikke på at Sande avviste Drammens-alternativet: – Nei, det gjør jeg ikke. Men vi var i armkroken til Holmestrand i juni. Nå er vi kommet på en armlengdes avstand – i løpet av tre måneder. Jeg er skuffet over at Holmestrand ikke er mer på offensiven, sier hun til Drammens Tidende.

Lokalpolitikk med oppgaveutvalg, crowdsourcing og innbyggerpaneler

eiker

Lokalpolitikk i endring: Lokale ordførere fotografert i forbindelse med kommunereformen og forhandlingene om politisk plattform. I Danmark er lokalpolitikken i kraftig endring. Noe for oss?

I forrige bloggpost beskrev vi hva et oppgaveutvalg er, men hvorfor vurderer nå både Drammen og Svelvik å innføre denne nyvinningen? Svaret er blant annet å finne i Danmark som på flere måter har forandret loaldemokratiet.

Da Danmark gjennomførte sin kommunereform, oppdaget man at både de politiske partiene og lokalpolitikerne var frustrerte. Politikerne hevdet de var underlagt flere former for press. Presset kom nedenfra fordi innbyggerne stilte stadig strengere krav om at politikerne måtte levere, det kom ovenfra fordi lokalpolitikerne mente den statlige styringen både var for sterk og for detaljstyrende – og det kom innenfra fordi politikerne følte at de mer eller mindre ble styrt av rådmennene og deres stab.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk. Politikerne så dessuten konturene av et såkalt «sutredemokrati» som i korthet gikk ut på at når folk henvendte seg til politikerne mellom valgene, var det stort sett bare når de hadde noe å klage over. Enten var det svigermor som fikk for dårlig pleie, eller så var det sen saksgang i forbindelse med en byggemelding, en kranglete rektor eller en gangvei som hadde dårlig asfalt. Som ombudsmenn må folkevalgte finne seg i slike henvendelser, men mange lokalpolitikere følte at det ble bare denne formen for «kjølediskdemokrati» som danske kaller det, noe som egentlig har lite med politikkens samfunnsbyggende rolle å gjøre. Det førte igjen til at mange lokalpolitikere trakk seg etter én periode, rett oig slett fordi politikken føltes lite konstruktiv.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom  tid og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk.

Kanskje noen norske lokalpolitikere kjenner seg igjen? I alle fall var det denne politiske avmakten som førte til enhelt ny måte å tenke lokalpolitikk på i Danmark. Tidligere (før 1980) ble kommunen sett på som en arena for autoritet, altså et sted der man sto med lua i hånden for aller nådigst å få lov til å bygge en garasje. Så kom 1980-tallet, markedstenkningen, new public management og maktpyramiden ble snudd på hodet. Da var det ikke lenger byråkratene som var sjefen. De ble leverandører av tjenester og innbyggerne ble kommunens kunder. I Danmark ser en nå for seg en ny fase, det danske kaller «en arena for samskapelse» som altså innebærer et samarbeid mellom kommune og fellesskapet.

Det er her oppgaveutvalgene kommer inn, ikke bare for å rekruttere nye stemmer inn i samfunnsdebatten, men også for å kunne ta ibruk digital informasjonsteknologi som fortsatt er forbløffende fraværende i kommunal saksbehandling, både i Danmark og Norge. Sakspapirer til et kommunestyremøte ser for eksempel akkurat like ut i dag som de gjorde for hundre år siden, og i mellomtiden har det der ute skjedd opptil flere informasjonsrevolusjoner. Med oppgaveutvalg og en mer utadrettet kommune som i større grad samarbeider med lokalbefolkning, er det for eksempelvis mulig å tenke seg digitale borgerpaneler (der innbyggerne responderer på kommunens eller politikernes innspill) eller crowd-sourcing der en kan etterlyse befolkningens gode ideer og initiativer.

Dette er bare noen av mulighetene ved oppgaveutvalgene. I morgen: Drammen og Svelvik tenker foreløpig litt ulikt om bruk av oppgaveutvalg, og den ulikheten er både fruktbar og spennende.

 

Tid for oppgaveutvalg

Samskapelse: Professor Jacob Torfing orienterte om oppgaveutvalg da en delegasjon fra Svelvik og Drammen besøkte Gentofte kommune i mai.

Samskapelse: Professor Jacob Torfing orienterte om oppgaveutvalg da en delegasjon fra Svelvik og Drammen besøkte Gentofte kommune i mai.

Både i Drammen og Svelvik snuses det på såkalte oppgaveutvalg for å mobilisere innbyggerne bredere enn det politikken alene greier. Men hva er egentlig et oppgaveutvalg, og hvilken rolle skal det ha?

Det er dette spørsmålet både folkevalgte og ansatte i rådhusene i Svelvik og Drammen spør seg om for tiden. Etter studieturer til Danmark der oppgaveutvalg har vært forsøkt noen år, har mange blitt begeistret. Samtidig er det ikke gitt at en suksess i Danmark nødvendigvis blir kopiert i Norge, og det går også an å tenke seg en «fornorsking» av den danske oppgaveutvalgsmodellen.

Men altså: Hva er egentlig et oppgaveutvalg? Da danskene gjennomførte sin kommunereform i 2007-2008, var en bekymret for at større kommuner større avstand mellom politikere og folket. Oppgaveutvalgene ble en måte å kompensere for dette. Politikerne skulle ikke lenger låse seg inne i møtelokaler på rådhuset. De skulle ut til folket og møte folk på deres hjemmebane.

Samtidig erkjente danske lokalpolitikere at de politiske partiene alene ikke var store til å definere fellesskapets problemer og utfordringer. Skulle en engasjere bredt ute i lokalsamfunnet, måtte en rekruttere bredere enn gjennom de politiske partiene. Det gjaldt derfor å mobilisere flere gode krefter, hvor de måtte befinne seg. Det kunne være ressurspersoner som allerede var aktive i foreninger eller organisasjoner, innbyggere som hadde et eget ønske om å gjøre en jobb for fellesskapet, eller kanskje fagekspertise på et tema. Det siste kunne kanskje være en forsker eller en annen ekspert som satt på nyttig viten om temaet som oppgaveutvalget skulle diskutere.

Selve temaet, eller oppgaven, som oppgaveutvalgene skulle diskutere, skulle være klart definerte og med tidsfrist. I Gentofte kommune utenfor København, som folkevalgte og byråkrater i både Svelvik og Drammen har besøkt, ble det nedsatt tilsammen åtte oppgaveutvalg med ti innbyggere og fem politikere i hvert oppgaveutvalget, og med støtte fra administrasjonen.

Ett av oppgaveutvalgene hadde eksempelvis til mandat å utarbeide en ny idretts- og aktivitetspolitikk for kommunen, og sørge for en bedre sammenheng og et bedre samarbeid mellom idrettsforeninger, øvrige foreninger, kommunen og andre offentlige etater. I utvalget satt representanter for både politikk, idrett og «hvermansen». Dette bredt sammensatte utvalget, i likhet med de øvrige oppgaveutvalgene, avga innstilling som ble presentert for kommunestyret og vedtatt der.

Det er dette brede engasjementet for lokalsamfunnet som både Svelvik og Drammen ønsker skal gi ny kraft til nærdemokratiet i de to kommunene som skal bli én kommune i 2020.

Mer om oppgaveutvalg i neste bloggpost som kommer i morgen.

 

Stor-Drammen best for folk flest

Fylkesmann Helen Bjørnøy går inn for en ny storkommune bestående av begge Eiker-kommunene, Lier, Svelvik og Drammen. Det vil gi flere og bedre tjenester til folk flest, mener Fylkesmannen som nå sender Drammensregionens skjebne videre til statsråd og Storting.

Men hvordan kan en fylkesmann la være å ta hensyn til motstanden i kommunene som enten har sagt nei til en ny storkommune gjennom folkeavstemning eller vedtak i kommunestyre? Fylkesmannen legger til grunn at mye har endret seg i løpet av reformperioden. Vi har en ny situasjon med nye og sterke kommuner som etableres i øst og sør. En stor kommune vil gjøre at vi står sterkere sammen, og muligheten for å bevare og styrke Drammensområdet vil øke. Samtidig har den økonomiske situasjonen for Nedre Eiker blitt forverret.

Om Nedre Eiker skriver Fylkesmannen: «Nedre Eiker har over lengre tid vært en lavinntektskommune med store økonomiske og sosiale utfordringer. Kommunens økonomiske situasjon er krevende og lite robust for å kunne legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Selv om kommunen har en befolkning på om lag 25.000 innbyggere, vil kommunen ikke være økonomisk robust til å stå alene over tid.»

helen-bjornoy-ny

Fylkesmann Helen Bjørnøy

Når det gjelder Lier, er situasjonen en annen. Lier er i likhet med Drammen en økonomisk robust kommune som greier seg på egen hånd. Imidlertid går Fylkesmannen gåtr ikke bare sterkt inn for, men mener det er helt nødvendig å bygge en sterk kommune i og rundt Drammen. Om dette skriver Fylkesmannen: «Det etableres sterkere kommuner rundt Drammensregionen både i øst og i sør. Fylkesmannen mener derfor at det er helt nødvendig å skape en sterkere kommune rundt Drammen. Dette for å innfri reformens hovedmål i størst mulig grad, og for at man ikke skal få en situasjon der måloppnåelsen på en del områder risikerer å bli dårligere enn før reformen.»

Det er flere grunner til at Fylkesmannen tilrår en storkommune som består av flere kommuner enn de to (Svelvik og Drammen) som allerede har bestemt seg for å danne en ny kommune sammen. Det handler om en sunt lokaldemokrati. Det er for eksempel etablert en rekke samarbeidsordninger mellom kommunene i området. Imidlertid har disse kommunene vokst inn i hverandre på en slik måte at samfunnsutvikling i en kommune i større eller mindre grad påvirker de andre kommunene, uten at disse innbyggerne kan påvirke utviklingen gjennom stemmeseddelen. Dernest handler det om tjenestetilbudet til folk. En god økonomi som en storkommune vil innebære, vil gi bedre og mer forutsigbare tjenester.

Fylkesmannens innstilling sendes nå til departementet, og kommunestrukturen i Norge blir behandlet i Stortinget til våren.

Fylkesmannens innstilling kan leses her.

 

 

 

Etter vedtak følger kartlegging

Svelvik og Drammen har vedtatt å slå seg sammen til én kommune. Regjeringen har gitt utsatt frist til nyttår, for kommuner som ikke kom i havn med sin prosess. Øvre Eiker er en av kommuene som ba om forlenget frist, ved siden av Re i Vestfold. Fylkesmannen skal komme med sin anbefaling til regjeringen innen 1. oktober, og Stortinget vedtar ny kommunestruktur våren 2017.

I mellomtiden så starter vi som har bestemt oss, med planlegging og kartlegging. Hvor er vi like og hvor vil det bli behov for harmonisering? Det er spørsmålet vi skal jobbe med fram til våren, slik at når Stortinget har fattet sitt vedtak, så kan vi sette igang med det samme. I denne omgang er det kun kartlegging av tjenestene og systemene som skal gjennomføres. Valg av hvordan harmoniseringen skal foregå, det starter vi med neste høst.

Formannskapene i Svelvik og Drammen vil utgjøre det politiske organet som sammen styrer de prosessene som er relevante i forbindelse med kommunereform. Saker som må vedtas formelt, vil skje i de ulike kommunestyrene. De to rådmenene vil lede det administrative arbeidet, i fellesskap.

Dyrt å bo i fattige kommuner

Små kommuner er ofte fattige og derfor også dyre å bo i. I vårt område er både Hurum, Svelvik, Sigdal, Krødsherad og Sande dyre kommuner for innbyggerne, mens Røyken og Øvre Eiker er billigst. De kommunale avgiftene er dobbelt så dyre i Sigdal som i Asker og Bærum.

sigdal

Det er vakkert i Sigdal, men også dyrt å bo. Kommunen har også innført eiendomsskatt, men å slå seg sammen med andre kommuner, er så langt ikke på tale. (Foto: Sigdal kommune)

Det er interesseorganisasjonen Norsk Familieøkonomi som årlig presenterer tallene for landets dyreste og billigste kommuner, og tallene for årets liste er hentet fra Statistisk sentralbyrå for året 2015. Statistikken omfatter vel å merke bare vann, avløp/kloakkavgift, avfall og renovasjon, feieavgift og eventuell eiendomsskatt. Priser på for eksempel barnehage og SFO er derfor ikke med i regnestykket. Likevel viser tallene stor forskjell på kommunene. Nesten 16.000 kroner skiller den billigste (Sola kommune i Rogaland) og den dyreste (Gjemnes kommune  i Møre og Romsdal). Mens du for en bolig på 120 kvadratmeter i Sola kommune betaler bare 1100 kroner for vannet, 1500 for kloakken, 2300 i avfall og 300 kroner for feiing, er det tilsvarende tallet for Gjemnes 7500, 3200, 3500 og 540. For Gjemnes kommer i tillegg høy eiendomsskatt på 6300 kroner.

Hvis vi tar med de kommunene som har figurert i diskusjonen om kommunesammenslåinger i vårt område, ser vi at de store og robuste kommunene er vesentlig rimeligere enn de mindre og fattige. Bærum og Asker er rimeligst, med henholdsvis 6700 og 7500 kroner samlet for alle typer avgifter for en bolig på 120 kvadratmeter med gjennomsnittlig forbruk. Både Røyken, Øvre Eiker, Holmestrand, Kongsberg og Drammen er også blant de rimelige kommunene i den forstand at det koster under 10.000 kroner i året for de nevnte avgiftene. Av disse er Røyken rimeligst med vel 8900 kroner og Drammen dyrest med vel 9900. Mellom disse kommunene skiller det altså en tusenlapp i året.

For Drammen er dette en god plassering fordi innbyggerne betaler ennå relativt mye for den fjord- og elverensingen som har funnet sted gjennom mange år og som innbyggerne får igjen med ren elv og fjord og ikke minst den attraktive Elveparken.

Midt på treet følger Lier, Nedre Eiker og Modum. Blant disse kommunene skiller det under en tusenlapp i året, fra Liers 10.300 kroner til Modums 11.000.

De dyreste kommunene er i regelen også de dyreste å bo i, når en legger de kommunale avgiftene til grunn. De dyreste er Sande, Krødsherad, Hurum, Svelvik og Sigdal, hvorav Sande er rimeligst med rett i underkant av 12.000 kroner i året og Sigdal dyrest med nesten 15.000 i året. Blant disse fem kommunene er det også tre som har innført eiendomsskatt, nemlig Sande, Svelvik og Sigdal. Krødsherad kommer til å innføre eiendomsskatt fra 2017, og vil da rykke oppover på listen over de dyreste kommunene. Det samme vil Nedre Eiker gjøre, dersom den politiske diskusjonen der ender med innføring av eiendomsskatt.

Her er listen over de de dyreste kommunene i vårt område, med Norsk Familieøkonomi som kilde. Vi har tatt med de kommunene som på en eller annen måte har vært med i kommunereformdiskusjonen det siste året. Kommunenavn først, og deretter samlet sum for kommunale avgifter knyuttet til vann, kloakk, rebiovasjon og feiiing, samt eventuell eiendomsskatt:

Sigdal: kr. 14.926.

Svelvik: kr 12.535

Hurum: kr 12.121

Krødsherad: kr 12.000

Sande: 11.875

Modum: 11.075

Nedre Eiker: 10.527

Lier: 10.274

Hof: 10.155

Drammen: 9958

Kongsberg: 9912

Holmestrand: 9463

Øvre Eiker: 9003

Røyken: 8941

Asker: 7506

Bærum: 6720

 

 

 

 

« Older posts Newer posts »