eiker

Lokalpolitikk i endring: Lokale ordførere fotografert i forbindelse med kommunereformen og forhandlingene om politisk plattform. I Danmark er lokalpolitikken i kraftig endring. Noe for oss?

I forrige bloggpost beskrev vi hva et oppgaveutvalg er, men hvorfor vurderer nå både Drammen og Svelvik å innføre denne nyvinningen? Svaret er blant annet å finne i Danmark som på flere måter har forandret loaldemokratiet.

Da Danmark gjennomførte sin kommunereform, oppdaget man at både de politiske partiene og lokalpolitikerne var frustrerte. Politikerne hevdet de var underlagt flere former for press. Presset kom nedenfra fordi innbyggerne stilte stadig strengere krav om at politikerne måtte levere, det kom ovenfra fordi lokalpolitikerne mente den statlige styringen både var for sterk og for detaljstyrende – og det kom innenfra fordi politikerne følte at de mer eller mindre ble styrt av rådmennene og deres stab.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk. Politikerne så dessuten konturene av et såkalt «sutredemokrati» som i korthet gikk ut på at når folk henvendte seg til politikerne mellom valgene, var det stort sett bare når de hadde noe å klage over. Enten var det svigermor som fikk for dårlig pleie, eller så var det sen saksgang i forbindelse med en byggemelding, en kranglete rektor eller en gangvei som hadde dårlig asfalt. Som ombudsmenn må folkevalgte finne seg i slike henvendelser, men mange lokalpolitikere følte at det ble bare denne formen for «kjølediskdemokrati» som danske kaller det, noe som egentlig har lite med politikkens samfunnsbyggende rolle å gjøre. Det førte igjen til at mange lokalpolitikere trakk seg etter én periode, rett oig slett fordi politikken føltes lite konstruktiv.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom  tid og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk.

Kanskje noen norske lokalpolitikere kjenner seg igjen? I alle fall var det denne politiske avmakten som førte til enhelt ny måte å tenke lokalpolitikk på i Danmark. Tidligere (før 1980) ble kommunen sett på som en arena for autoritet, altså et sted der man sto med lua i hånden for aller nådigst å få lov til å bygge en garasje. Så kom 1980-tallet, markedstenkningen, new public management og maktpyramiden ble snudd på hodet. Da var det ikke lenger byråkratene som var sjefen. De ble leverandører av tjenester og innbyggerne ble kommunens kunder. I Danmark ser en nå for seg en ny fase, det danske kaller «en arena for samskapelse» som altså innebærer et samarbeid mellom kommune og fellesskapet.

Det er her oppgaveutvalgene kommer inn, ikke bare for å rekruttere nye stemmer inn i samfunnsdebatten, men også for å kunne ta ibruk digital informasjonsteknologi som fortsatt er forbløffende fraværende i kommunal saksbehandling, både i Danmark og Norge. Sakspapirer til et kommunestyremøte ser for eksempel akkurat like ut i dag som de gjorde for hundre år siden, og i mellomtiden har det der ute skjedd opptil flere informasjonsrevolusjoner. Med oppgaveutvalg og en mer utadrettet kommune som i større grad samarbeider med lokalbefolkning, er det for eksempelvis mulig å tenke seg digitale borgerpaneler (der innbyggerne responderer på kommunens eller politikernes innspill) eller crowd-sourcing der en kan etterlyse befolkningens gode ideer og initiativer.

Dette er bare noen av mulighetene ved oppgaveutvalgene. I morgen: Drammen og Svelvik tenker foreløpig litt ulikt om bruk av oppgaveutvalg, og den ulikheten er både fruktbar og spennende.