drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: oktober 2016

Krevende for Sande kommune

Sande takket nei til å bli med Svelvik inn i nye Drammen kommune, og valgte i stedet en ny kommune sammen med Holmestrand og Hof. Den gode stemningen før sommeren er imidlertid blitt avløst av bitre ord og harde utfall både kommunene i mellom, men også internt blant Sandes politikere.

Grunnen til de sterke ordene er Sande kommunes anstrengte økonomi. Holmestrand ber rett og slett Sande rydde opp i sin økonomi før de blir med i en ny kommune. Det betyr at Holmestrand og Hof slår seg sammen i 2018, mens Sande ikke får være med før i 2020. En økonomisk opprydning før sammenslåing betyr også en økonomisk hestekur de neste årene som blir tøff for sandesokningene.

elin-weggesrud

Elin Weggesrud (Ap), ordfører i Sande

Sande kommune føler seg dårlig behandlet av Holmestrand, og dette har ført til et sjeldne harde ord. I et leserbrev i Sande avis nylig ble Holmestrands Høyre-ordfører Alf Johan Svele karakterisert i krasse ord av en Ap-politiker i Sande  (les her). Temperaturen er høy også blant Sandes egne politikere. Ordfører Elin Weggesrud sier til Sande Avis at hun var forberedt på at forhandlingen ville bli både spennende, utfordrende og krevende, men så fortsetter hun: – Men å ha motstand i eget forhandlingsutvalg har løftet arbeidet til et nytt nivå og det er vanskelig å holde stø kurs i forhandlingene på vegne av Sande. De kjører sitt eget løp og handler ikke i tråd med det mandatet de har fått av referansegruppen, fortsetter hun.

Opposjonen i Sande avviser dette. Fremskrittspartiets Jan Fredrik Vogt mener beskyldningene er «rent tøv», og at det er  Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har ansvaret for det dårlige samarbeidsklimaet på grunn av dårlig forhandlingsstrategi. Høyres Sindre Stang er enda krassere i en kommentar til Sande Avis: – Mitt mandat er å fremforhandle en best mulig avtale for innbyggerne i den nye felles kommunen. Det ser ut til å bli en håpløs oppgave med en ordfører og en varaordfører som kun kjører sitt eget løp og avfeier alle andre. Å påstå at alle andre ødelegger er vrangforestilling og eventyr, sier han.

Ordfører Weggesrud angrer imidlertid ikke på at Sande avviste Drammens-alternativet: – Nei, det gjør jeg ikke. Men vi var i armkroken til Holmestrand i juni. Nå er vi kommet på en armlengdes avstand – i løpet av tre måneder. Jeg er skuffet over at Holmestrand ikke er mer på offensiven, sier hun til Drammens Tidende.

Lokalpolitikk med oppgaveutvalg, crowdsourcing og innbyggerpaneler

eiker

Lokalpolitikk i endring: Lokale ordførere fotografert i forbindelse med kommunereformen og forhandlingene om politisk plattform. I Danmark er lokalpolitikken i kraftig endring. Noe for oss?

I forrige bloggpost beskrev vi hva et oppgaveutvalg er, men hvorfor vurderer nå både Drammen og Svelvik å innføre denne nyvinningen? Svaret er blant annet å finne i Danmark som på flere måter har forandret loaldemokratiet.

Da Danmark gjennomførte sin kommunereform, oppdaget man at både de politiske partiene og lokalpolitikerne var frustrerte. Politikerne hevdet de var underlagt flere former for press. Presset kom nedenfra fordi innbyggerne stilte stadig strengere krav om at politikerne måtte levere, det kom ovenfra fordi lokalpolitikerne mente den statlige styringen både var for sterk og for detaljstyrende – og det kom innenfra fordi politikerne følte at de mer eller mindre ble styrt av rådmennene og deres stab.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk. Politikerne så dessuten konturene av et såkalt «sutredemokrati» som i korthet gikk ut på at når folk henvendte seg til politikerne mellom valgene, var det stort sett bare når de hadde noe å klage over. Enten var det svigermor som fikk for dårlig pleie, eller så var det sen saksgang i forbindelse med en byggemelding, en kranglete rektor eller en gangvei som hadde dårlig asfalt. Som ombudsmenn må folkevalgte finne seg i slike henvendelser, men mange lokalpolitikere følte at det ble bare denne formen for «kjølediskdemokrati» som danske kaller det, noe som egentlig har lite med politikkens samfunnsbyggende rolle å gjøre. Det førte igjen til at mange lokalpolitikere trakk seg etter én periode, rett oig slett fordi politikken føltes lite konstruktiv.

Med andre ord følte politikerne at de hadde for lite albuerom  tid og for få ressurser til å utøve konstruktiv lokalpolitikk.

Kanskje noen norske lokalpolitikere kjenner seg igjen? I alle fall var det denne politiske avmakten som førte til enhelt ny måte å tenke lokalpolitikk på i Danmark. Tidligere (før 1980) ble kommunen sett på som en arena for autoritet, altså et sted der man sto med lua i hånden for aller nådigst å få lov til å bygge en garasje. Så kom 1980-tallet, markedstenkningen, new public management og maktpyramiden ble snudd på hodet. Da var det ikke lenger byråkratene som var sjefen. De ble leverandører av tjenester og innbyggerne ble kommunens kunder. I Danmark ser en nå for seg en ny fase, det danske kaller «en arena for samskapelse» som altså innebærer et samarbeid mellom kommune og fellesskapet.

Det er her oppgaveutvalgene kommer inn, ikke bare for å rekruttere nye stemmer inn i samfunnsdebatten, men også for å kunne ta ibruk digital informasjonsteknologi som fortsatt er forbløffende fraværende i kommunal saksbehandling, både i Danmark og Norge. Sakspapirer til et kommunestyremøte ser for eksempel akkurat like ut i dag som de gjorde for hundre år siden, og i mellomtiden har det der ute skjedd opptil flere informasjonsrevolusjoner. Med oppgaveutvalg og en mer utadrettet kommune som i større grad samarbeider med lokalbefolkning, er det for eksempelvis mulig å tenke seg digitale borgerpaneler (der innbyggerne responderer på kommunens eller politikernes innspill) eller crowd-sourcing der en kan etterlyse befolkningens gode ideer og initiativer.

Dette er bare noen av mulighetene ved oppgaveutvalgene. I morgen: Drammen og Svelvik tenker foreløpig litt ulikt om bruk av oppgaveutvalg, og den ulikheten er både fruktbar og spennende.

 

Tid for oppgaveutvalg

Samskapelse: Professor Jacob Torfing orienterte om oppgaveutvalg da en delegasjon fra Svelvik og Drammen besøkte Gentofte kommune i mai.

Samskapelse: Professor Jacob Torfing orienterte om oppgaveutvalg da en delegasjon fra Svelvik og Drammen besøkte Gentofte kommune i mai.

Både i Drammen og Svelvik snuses det på såkalte oppgaveutvalg for å mobilisere innbyggerne bredere enn det politikken alene greier. Men hva er egentlig et oppgaveutvalg, og hvilken rolle skal det ha?

Det er dette spørsmålet både folkevalgte og ansatte i rådhusene i Svelvik og Drammen spør seg om for tiden. Etter studieturer til Danmark der oppgaveutvalg har vært forsøkt noen år, har mange blitt begeistret. Samtidig er det ikke gitt at en suksess i Danmark nødvendigvis blir kopiert i Norge, og det går også an å tenke seg en «fornorsking» av den danske oppgaveutvalgsmodellen.

Men altså: Hva er egentlig et oppgaveutvalg? Da danskene gjennomførte sin kommunereform i 2007-2008, var en bekymret for at større kommuner større avstand mellom politikere og folket. Oppgaveutvalgene ble en måte å kompensere for dette. Politikerne skulle ikke lenger låse seg inne i møtelokaler på rådhuset. De skulle ut til folket og møte folk på deres hjemmebane.

Samtidig erkjente danske lokalpolitikere at de politiske partiene alene ikke var store til å definere fellesskapets problemer og utfordringer. Skulle en engasjere bredt ute i lokalsamfunnet, måtte en rekruttere bredere enn gjennom de politiske partiene. Det gjaldt derfor å mobilisere flere gode krefter, hvor de måtte befinne seg. Det kunne være ressurspersoner som allerede var aktive i foreninger eller organisasjoner, innbyggere som hadde et eget ønske om å gjøre en jobb for fellesskapet, eller kanskje fagekspertise på et tema. Det siste kunne kanskje være en forsker eller en annen ekspert som satt på nyttig viten om temaet som oppgaveutvalget skulle diskutere.

Selve temaet, eller oppgaven, som oppgaveutvalgene skulle diskutere, skulle være klart definerte og med tidsfrist. I Gentofte kommune utenfor København, som folkevalgte og byråkrater i både Svelvik og Drammen har besøkt, ble det nedsatt tilsammen åtte oppgaveutvalg med ti innbyggere og fem politikere i hvert oppgaveutvalget, og med støtte fra administrasjonen.

Ett av oppgaveutvalgene hadde eksempelvis til mandat å utarbeide en ny idretts- og aktivitetspolitikk for kommunen, og sørge for en bedre sammenheng og et bedre samarbeid mellom idrettsforeninger, øvrige foreninger, kommunen og andre offentlige etater. I utvalget satt representanter for både politikk, idrett og «hvermansen». Dette bredt sammensatte utvalget, i likhet med de øvrige oppgaveutvalgene, avga innstilling som ble presentert for kommunestyret og vedtatt der.

Det er dette brede engasjementet for lokalsamfunnet som både Svelvik og Drammen ønsker skal gi ny kraft til nærdemokratiet i de to kommunene som skal bli én kommune i 2020.

Mer om oppgaveutvalg i neste bloggpost som kommer i morgen.