drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: juli 2016

Dyrt å bo i fattige kommuner

Små kommuner er ofte fattige og derfor også dyre å bo i. I vårt område er både Hurum, Svelvik, Sigdal, Krødsherad og Sande dyre kommuner for innbyggerne, mens Røyken og Øvre Eiker er billigst. De kommunale avgiftene er dobbelt så dyre i Sigdal som i Asker og Bærum.

sigdal

Det er vakkert i Sigdal, men også dyrt å bo. Kommunen har også innført eiendomsskatt, men å slå seg sammen med andre kommuner, er så langt ikke på tale. (Foto: Sigdal kommune)

Det er interesseorganisasjonen Norsk Familieøkonomi som årlig presenterer tallene for landets dyreste og billigste kommuner, og tallene for årets liste er hentet fra Statistisk sentralbyrå for året 2015. Statistikken omfatter vel å merke bare vann, avløp/kloakkavgift, avfall og renovasjon, feieavgift og eventuell eiendomsskatt. Priser på for eksempel barnehage og SFO er derfor ikke med i regnestykket. Likevel viser tallene stor forskjell på kommunene. Nesten 16.000 kroner skiller den billigste (Sola kommune i Rogaland) og den dyreste (Gjemnes kommune  i Møre og Romsdal). Mens du for en bolig på 120 kvadratmeter i Sola kommune betaler bare 1100 kroner for vannet, 1500 for kloakken, 2300 i avfall og 300 kroner for feiing, er det tilsvarende tallet for Gjemnes 7500, 3200, 3500 og 540. For Gjemnes kommer i tillegg høy eiendomsskatt på 6300 kroner.

Hvis vi tar med de kommunene som har figurert i diskusjonen om kommunesammenslåinger i vårt område, ser vi at de store og robuste kommunene er vesentlig rimeligere enn de mindre og fattige. Bærum og Asker er rimeligst, med henholdsvis 6700 og 7500 kroner samlet for alle typer avgifter for en bolig på 120 kvadratmeter med gjennomsnittlig forbruk. Både Røyken, Øvre Eiker, Holmestrand, Kongsberg og Drammen er også blant de rimelige kommunene i den forstand at det koster under 10.000 kroner i året for de nevnte avgiftene. Av disse er Røyken rimeligst med vel 8900 kroner og Drammen dyrest med vel 9900. Mellom disse kommunene skiller det altså en tusenlapp i året.

For Drammen er dette en god plassering fordi innbyggerne betaler ennå relativt mye for den fjord- og elverensingen som har funnet sted gjennom mange år og som innbyggerne får igjen med ren elv og fjord og ikke minst den attraktive Elveparken.

Midt på treet følger Lier, Nedre Eiker og Modum. Blant disse kommunene skiller det under en tusenlapp i året, fra Liers 10.300 kroner til Modums 11.000.

De dyreste kommunene er i regelen også de dyreste å bo i, når en legger de kommunale avgiftene til grunn. De dyreste er Sande, Krødsherad, Hurum, Svelvik og Sigdal, hvorav Sande er rimeligst med rett i underkant av 12.000 kroner i året og Sigdal dyrest med nesten 15.000 i året. Blant disse fem kommunene er det også tre som har innført eiendomsskatt, nemlig Sande, Svelvik og Sigdal. Krødsherad kommer til å innføre eiendomsskatt fra 2017, og vil da rykke oppover på listen over de dyreste kommunene. Det samme vil Nedre Eiker gjøre, dersom den politiske diskusjonen der ender med innføring av eiendomsskatt.

Her er listen over de de dyreste kommunene i vårt område, med Norsk Familieøkonomi som kilde. Vi har tatt med de kommunene som på en eller annen måte har vært med i kommunereformdiskusjonen det siste året. Kommunenavn først, og deretter samlet sum for kommunale avgifter knyuttet til vann, kloakk, rebiovasjon og feiiing, samt eventuell eiendomsskatt:

Sigdal: kr. 14.926.

Svelvik: kr 12.535

Hurum: kr 12.121

Krødsherad: kr 12.000

Sande: 11.875

Modum: 11.075

Nedre Eiker: 10.527

Lier: 10.274

Hof: 10.155

Drammen: 9958

Kongsberg: 9912

Holmestrand: 9463

Øvre Eiker: 9003

Røyken: 8941

Asker: 7506

Bærum: 6720

 

 

 

 

Øvre Eiker styrker og forbedrer folkestyret

Øvre Eiker kommune viser vei for et bedre lokaldemokrati. Fra før har kommunen fått mye fortjent oppmerksomhet og skryt for sine grendeutvalg. Men Øvre Eiker gir seg ikke med det, og denne høsten vil kommunen prøve ut et såkalt oppgaveutvalg. Vi andre kommunene i Drammensregionen, Drammen og Svelvik inkludert, følger spent med.

fjerdingstad

Ordfører i Øvre Eiker, Ann Sire Fjerdingstad

Det var i møte rett før sommerferien (22. juni) at Øvre Eiker kommunestyre valgte å nedsette et såkalt oppgaveutvalg for å håndtere neste steg i kommunereformen. Øvre Eiker har hatt to innbyggerundersøkelser som begge viser betydelig skepsis til at Øvre Eiker skal slå seg sammen med andre kommuner. Samtidig har kommunen betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer som kan få betydning for tjenestetilbudet, og Øvre Eiker har dessuten en krevende geografisk plassering, midt mellom tre regioner. Skal Øvre Eiker se i retning Kongsberg, Midtfylket eller Drammen, eller kanskje i flere retninger samtidig?

Det er slike eksistensielle spørsmål som Oppgaveutvalget skal drøfte i høst. Mandatet for oppgaveutvalget er todelt. For det første skal det tegne et bilde av lokalsamfunnet de neste tiårene. Hvilke tjenester har man bruk for, hvordan og hvor bor Øvre Eikers innbyggere, hva er viktig for familier og enkeltmennesker i deres hverdag, og hva blir innbyggernes behov på fritiden. Når en finner svar på denne oppgaven, er neste oppgave en oppfølgning av den første: Hvilke råd vil Oppgaveutvalget gi kommunestyret for å møte disse utfordringene?

Øvre Eiker er den første norske kommunen, etter det vi vet, som nedsetter et såkalt oppgaveutvalg etter dansk modell. I Danmark er oppgaveutvalgene en måte å mobilisere krefter utenfor politikken til å jobbe mot de politiske organene. I Danmark, som i Norge, er rekrutteringen til de politiske partiene dårlig. Partipolitikken forvitrer. Da gjelder det å rekruttere folk som er villig til å gjøre en innsats for fellesskapet, selv om de nødvendigvis ikke er medlem av et politisk parti eller er folkevalgt.

I Øvre Eiker skjer rekrutteringen til Oppgaveutvalget  bredt, fra både grendeutvalgene, frivilligsentralen, idrettsrådet, innvandrerrådet, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, musikkrådet, teaterrådet, Kirken, ungdomsrådet og næringsrådet. I tillegg skal de politiske partiene utpeke sine representanter, og privatpersoner kan selv melde sin interesse gjennom kommunens nettside, med søknadsfrist torsdag 21. juli, altså denne uken.

trude andresen

Rådmann i Øvre Eiker, Trude Andresen

Øvre Eiker kommune har vedtatt visjonen «Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker». I følge rådmannen er denne livskraften under press. Hun påpeker det essensielle for Øvre Eiker som i alle kommunene i vår region: «Det er ikke bare kommunestørrelsen det kommer an på når kommunestyret i Øvre Eiker skal gjøre sine vurderinger om kommunestruktur. Først og fremst handler det om kommunens økonomiske bæreevne på lang sikt, kombinert med behovet for investeringer, omstilling og innovasjon i årene framover. Kommunens viktigste oppgaver er arealutvikling, helse, velferd og oppveksttjenester til innbyggerne. Det er lokaldemokratiets viktigste «leveranse» Hvis kommunene ikke kan drive disse tjenestene godt, vil det bli et økt press for at staten og framtidige regioner skal ta over velferdstjenestene. Da får vi statlig barnevern, statlig skole og statlig eldreomsorg og regional arealplanlegging. Lokaldemokratiet vil i en slik situasjon ha lite spillerom.

Oppaveutvalget skal møtes fem ganger i løpet av august og september. Oppgaveutvalget er altså blant annet rekruttert fra de såkalte grendeutvalget, som er en desentralisert, lokalpolitisk ordning som Øvre Eiker har fått mye skryt for. De seks grendeutvalgene i Øvre Eiker består alle av sju personer, og har som formål å være samarbeidspartner og pådriver inn mot kommunen i alles asker som grendeutvalget mener det er riktig å ta tak i og som er samlende og til det beste for bygda. Alle grendeutvalgene har egne hjemmesider med informasjon om det som skjer lokalt.

Her kan innbyggere i Øvre Eiker melde seg på oppgaveutvalget for Fremtidens kommune

 

 

Lokalsamfunn kan selv velge kommune

Det er kommunelovens  som gir rom for såkalte innbyggerinitiativ eller innbyggerforslag. I paragraf 39 heter det at dersom to prosent av kommunens innbyggere eller 300 underskrifter samles inn i en sak, så plikter kommunen å ta denne saken opp til behandling i kommunestyret innen seks måneder. Den vanligste måten å samle inn disse underskriftene på, er gjennom nettstedet minsak.no. En behøver med andre ord ikke drive dør til dør-kampanje eller stå på kjøpesenter for å samle inn disse underskriftene.

Dersom saken handler om kommunal tilhørighet for et lokalsamfunn, er det fullt mulig å anke et avslag i kommunestyret til Kommunalkdepartementet. I desember i fjor avgjorde departementet en slik sak, og skapte på den måten presedens for tilsvarende saker. Det gjaldt lokalsamfunnet Vear i Vestfold som i praksis er en forstad til Tønsberg. Vear skulle etter planen inngå i den nye storkommunen Sandefjord, men et flertall i lokalbefolkningen ønsket heller tilhørighet til Tønsberg kommune.

Tettstedet Vear lå hovedsaklig i Stokke kommune, og Stokke skal sammen med Andebu og Sandefjord slå seg sammen til nye Sandefjord kommune fra 1. januar 2017. Stokke kommune kjempet hardt for å beholde Vear, men Kommunaldepartementet valgte å overkjøre Stokkes kommunestyre og heller lytte til lokalbefolkningen i Vear, her er eksempelvis en omtale av saken i fra nettsidene til NRK.  På den måten blir Vear en del av Tønsberg kommune fra 1. januar 2017, og dette er en av de største grensejusteringene i nyere tid. Vear har nær 3500 innbyggere. Kommunaldepartementets avgjørelse var i samsvar med Fylkesmannens innstilling.

Det interessante med Vear-saken er at den har betydning ut over et lokalsamfunns interesser i Vestfold. Den danner prtesendens for andre saker, iog det betyr at Kommunaldepartementet har slått fast at i saker dert lokalbefolkningens syn overprøves av et kommunestyre i grensejusteringssaker, så skal det svært tungtveiende grunner til for ikke å lytte til lokalbefolkningen.

Om Vear-saken får betydning i vårt område, er det for tidlig å si noe om. Det avhenger helt av om det er lokal interesse for å bytte kommune. Men hvis denne interessen fins og den har flertall i eget lokalsamfunn, er det ikke noe kommunestyre som kan stå i veien for et lokalsamfunns ønske om tilhørighet.

kommunegrenser

Faksimile fra Drammens Tidende 14. juli 2016

 

Kan Lier bli en del av nye Stor-Asker?

Avventende: Liers toppledelse er fortsatt avventende til kommunereformen, men holder døra på gløtt. Fra venstre kommunalsjef Einar Jørstad, rådmann Hans-Petter Christensen og ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H)

Hva nå, Lier: Liers toppledelse har vært avventende til kommunereformen,. Fra venstre kommunalsjef Einar Jørstad, rådmann Hans-Petter Christensen og ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H). I dagens DT velger Lier Aps å se i retning Asker.

Lier kommune kommer neppe til å bli en del av Stor-Asker, men det er interessant at Liers politikere endelig begynner å diskutere kommunereformen.

I Drammens Tidende i dag innrømmer Lier Arbeiderpartis Gunnar Nebell at han er misunnelig på hva den nye storkommunen Asker har fått til. Hurum, Røyken og Asker blir som kjent til en ny storkommune som blir større enn Drammen. Nebell ønsker at Lier skal slutte seg til den nye storkommunen. Kan det skje at Lier, Asker, Røyken og Hurm kan bli én kommune, med grense til Drammen?

Svaret på det spørsmålet er nei, og årsaken er i hovedsak tredelt: 1. En slik storkommune strider mot kommunereformens intensjon om samordnet samfunnsutvikling. 2. Asker verken kan eller vil drive byutvikling i Drammen (Lierstranda møter Drammen by). 3. Storsamfunnet (les Fylkesmannen og Departementet) vil lese et slikt krav som en gylden mulighet for å dele Lier i to, der den ene delen inngår i Stor-Drammen og den andre inngår i Stor-Asker.

Ett av målene med kommunereformen er såkalt helhetlig samfunnsutvikling. Det betyr blant annet at byene skal få større handlingsrom. Kommunegrensene skal ikke være til hinder for urban og klimavennlig byutvikling. En annen måte å si dette på er at det skal ikke være flere kommuner i samme by. Det er både unødvendig dyrt og byråkratisk. Drammen er det norske kroneksempelet på en inneklemt by. En av landets fremste eskperter på kommunereformen, Geir Vinsand, pleier å si at ordfører Tore Opdal Hansen er bare ordfører i 60 prosent av egen by, og det er fordi bygrensene etter Statistisk sentralbyrås definisjon favner mye videre enn kommunegrensene.

Ett av byområdene som befinner seg i to kommuner, er Brakerøya og Lierstranda som ligger delvis i Drammen og delvis i Lier. I det nye sykehuset som skal komme på Brakerøya , eksempelvis, kan du spasere inn i Drammen og ut i Lier. I følge kommunereformens intensjoner er ikke dette en smart løsning, og det er derfor Fylkesmannen i Buskerud frister eller truer, alt ettersom hvilke øyne som ser, med grensejustering.

Denne utfordringen løser man ikke dersom Lier ser i retning Asker. Tvert imot blir kartet enda mer komplisert enn det allerede er, fordi Asker og Lier har helt motstridende sykehusambisjoner. For Lier er sykehuset det aller viktigste som har skjedd bygda etter krigen, og det aller viktigste som kommer til å skje de neste hundre år. Det er fordi at sykehuset blir så mye mer enn sykehus. Sykehuset blir startskuddet for hele Lierstranda-utbyggingen, der et av de vakreste og mest sentrale bolig- og næringsområdene her til lands sårt trenger en katalysator for videre utvikling. Det er sykehuset som skal bli den katalysatoren.

En av landets fremste eskperter på kommunereformen, Geir Vinsand, pleier å si at ordfører Tore Opdal Hansen er bare ordfører i 60 prosent av egen by, og det er fordi bygrensene etter Statistisk sentralbyrås definisjon favner mye videre enn kommunegrensene.

Asker, derimot, har sverget sin lojalitet til Bærum og Bærum sykehus. Med andre ord har Lier og Asker diametralt motsatte helsepolitiske ambisjoner, og  motsetningene stanser ikke der. I Drammens formannskapssal i våres sa Askers ordfører Lene Conradi høyt og tydelig at Asker ønsket ikke å drive byutvikling i Drammen. Da hun ble spurt om hva hun mente med det, sa hun at Asker så på Lierstranda som en del av Drammen by og dermed Drammen bys utvikling.

Internt i Lier er man naturlig nok engstelig for å bli delt. Store Asker kan nok bli enda mer forlokkende enn det allerede er for folk som bor i grenseområdet på Tranby og Lierskogen. Samtidig vil sykehusutbyggingen gjøre Lier enda tettere integrert med Drammen. Det er flere enn Røykens tidligere ordfører som spår at dette kan ende med deling.

Liers politikere ønsker i hovedsak ikke å diskutere kommunereformen. Det er påfallende at politikere abdiserer i en sak som kan få så vidtrekkende lokalpolitisk betydning. Det er som om de håper at reformen går over. Imidlertid er det noen politikere som ser at reformen kommer til å leve i flere år etter dette. Lier Venstres Tove Hofstad er en av dem. Lier Aps Gunnar Nebell er en annen. De ser at noe er i ferd med å skje, og at politikere dermed bør melde seg på før en kommer i en situasjon der det er helt andre enn bygdas egne politikere som former kommunens fremtid. I så måte er Gunnar Nebells utspill i Drammens Tidende i dag svært interessant.

Her en link til Gunnar Nebells innlegg

 

 

Frist for vedtak utsettes ut året

Flere kommuner har gitt klare signaler til departementet om at de har gode prosesser i gang, men at de ikke kommer i mål før 1. juli. Re i Vestfold er i en slik situasjon. De har bestemt at de skal slå seg sammen med noen, men vet ikke helt hvilke kommuner ennå. De er i samtaler med Tønsberg, Horten og Holmestrand/Hof/Sande.

I Øvre Eiker begynte de forhandlinger med Svelvik og Drammen i april. Posisjonen var fornøyd med forhandlingene, men ikke fornøyd med forankringsprosessen. De ønsket mer tid til å diskutere kommunens framtid med egne innbyggere og fikk utsettelse. Opposisjonen har også klaget på tidspress i prosessen.

I stedet for å gi en rekke enkeltkommuner ulike typer av utsettelse, med ulike frister og begrunnelser, var det vel enklere å gi alle utsatt frist. Dette gir likebehandling, og det gir muligheter der tiden har vært for knapp.

Dette betyr at Fylkesmannen må sende inn sitt forslag basert på de vedtak som er kommet inn, selv om ikke alle kommuner er ferdig med arbeidet. Fylkesmannen gir departementet sitt forsalg 1. oktober, basert på egne vurderinger og vedtak fra kommunene.

For Svelvik og Drammen betyr dette at vi begynner planleggingen av sammenslåing til høsten, men det endelige resultatet på hvilke kommuner som er med og ikke, det utsettes ennå en stund. Det er uansett mye å ta tak i, så vi vil ikke ligge på latsida til høsten.