torfing

Vårt lokale folkestyre har det ikke bra. Valgdeltakelsen synker jevnt og trutt, de politiske partiene sliter med å stille gode lister og altfor mange lokalpolitikere gir seg etter bare én periode. Kommunereformen er også en demokratireform for å blåse liv i nærdemokratiet. Det trengs.

I debatten om kommunereformen hører vi påstander om at det lokale selvstyret har det så fint og godt, og hvorfor forandre noe som er en suksess? Hadde påstanden vært sann, ville det vært et godt poeng. Men den er langt fra sann. For 50 år siden var oppslutningen ved lokalvalg her til lands opp mot 80 prosent. Ved valget i fjor var den 60, og den bikker under 50 i flere kommuner. I disse kommunene vet vi ikke lenger hva flertallet egentlig mener.

Når fylkesmann Helen Bjørnøy reiser rundt til formannskapene for å holde orienteringer, ser hun mange kjente ansikter, også fra den gangen hun selv var lokalpolitiker på 1990-tallet. Det er ikke noe galt i kjente ansikter, men det påfallende er at så mange nykommere gir seg.

Det er også påfallende at politikken rekrutterer så få småbarnsforeldre og ressurspersonen innen økonomi, næringsliv og forvaltning. Kombinasjonen av politikere som har gjort alt på gamlemåten i 30 år og mangel på rekruttering kan være farlig fordi det hindrer høyst nødvendig nyskaping og nye måter å løse utfordringer på.

Svelvik og Drammen kommuner har en intensjonsavtale om å danne en ny kommune sammen i 2020. I den forbindelse har vi arrangert en rekke seminarer som har handlet om mange av de utfordringer Drammensregionen står overfor i årene som kommer, der også andre kommuner i Drammensregionen er blitt invitert til å være med. Sist uken var vi i Danmark for å se hvordan andre arbeider med nærdemokrati, altså det folkestyret som er enda nærmere brukerne enn kommuneadministrasjonene.

I Gentofte kommune utenfor København møtte vi Jacob Torfing, professor i statsvitenskap ved Universitet i Roskilde (bildet). Han var som mange akademikere svært skeptisk til den danske kommunereformen da den startet for ti år siden. Nå er han vilt begeistret for reformen fordi den har ført til en fornyelse av det lokale folkestyret. Hovedårsaken er at når kommunene blir større, så blir de også mektigere. Maktpyramiden snus, fordi den viktigste makten utøves nedenfra, ikke ovenfra.

I praksis betyr dette at danske rikspolitikere og EU-politikere nå søker seg til kommunene fordi politikken er mer konkret og føles mer meningsfylt lokalt enn den er nasjonalt. Dette betyr også at kommunene er blitt mye viktigere på den nasjonale dagsordenen. Journalistene stiller mannsterke opp på kommunestyremøtene, noe de bare en sjelden gang gjorde tidligere. Kommunen er også blitt en kul arbeidsplass som tiltrekker seg topp kvalifiserte og innovative medarbeidere som ikke bare utfordres faglig, men som i tillegg er med på å bygge samfunnet nedenfra.

Gentofte kommune har opprettet såkalte oppgaveutvalg der man søker å mobilisere ressurspersoner lokalt. Disse ressurspersonene jobber tett sammen med kommunens politikere og administrasjon. Vi møtte en godt voksen kvinne som strålte fra topp til tå etter å ha meldt seg inn i et slikt oppgaveutvalg, i dette tilfellet for innvandere og flyktninger. Hver dag tilbrakte hun sammen med én eller flere flyktninger, snakket med dem, hjalp dem til rette i lokalsamfunnet, var med dem og handlet på butikken og inviterte dem hjem til vafler og kaffe.

For henne representerte arbeidet i oppgaveutvalget en ny mening med livet, og for lokalsamfunnet var hennes bidrag særdeles viktig og langt mer inkluderende og oppbyggende enn det et offentlig kontor kunne tilby.

I et annet oppgaveutvalg satt en funksjonshemmet og bevegelseshemmet 26 år gammel kvinne. Hun var aldri blitt lyttet til av noen, men gjennom oppgaveutvalget var hun med ett blitt en av kommunens mektigste. Der preget hun alt arbeid for tilrettelegging av samfunnet for unge og bevegelseshemmede mennesker.

Slik går det altså an å tenke nytt om nærdemokrati. I Danmark ble kommunereformen først og fremst en demokratireform. Det er den også i Norge, selv om ikke debatten tyder på det. Men Drammen og Svelvik henter inspirasjon utenfra, enten det er i danske Gentofte eller det er i Øvre Eiker der grendeutvalgene er en beslektet modell. Vi skal bygge et nytt og bedre lokaldemokrati sammen, og vi ønsker flere med på laget.