folemøte

Over 60 fremmøtte fikk god informasjon om den løpende prosessen fram til en ny storkommune i Drammensregionen på et folkemøte på Drammensbiblioteket mandag kveld.

Ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen orienterte om prosessen så langt, en prosess som sannsynligvis får et foreløpig punktum i morgen onsdag, når kommunene Drammen, Svelvik, Hurum, Sande, Nedre Eiker og Øvre Eiker etter planen sluttbehandler den politiske plattformen. Denne plattformen ser foreløpig slik ut, men den vil bli gjenstand for endringer også på det siste forhandlingsmøtet som finner sted i kommunehuset i Sande onsdag ettermiddag.

811Opdal Hansen understreket imidlertid på folkemøtet at selv om denne plattformen er underskrevet og godkjent av flere kommuner, er det slett ikke sikkert at den endelige storkommunen kommer til å bestå av disse kommunene. Hurum skal ha folkeavstemning allerede neste uke, og både Nedre Eiker og Sande skal ha folkeavstemninger i juni. I så måte er det foreløpig helt uvisst hvor mange kommuner som blir med. Men alle kommunene har bidratt med positive innspill til plattformen, slik at den endres ikke selv om en eller flere av kommunene ved forhandlingsbordet velger å stå utenfor.

På folkemøtet var det også innlegg fra flere betydelige samfunnsaktører. Styreleder Dag Andersen i Næringsforeningen i Drammensregionen var tydelig på at kommunereformen er ukontroversiell i næringslivskretser. Næringslivet tenker ikke kommunegrenser, og støtter derfor tanken om større og dermed sterkere kommuner. Leder Soroor Talebpour i Ungdomsrådet snakket om utfordringene ved å nå gjennom til ungdommen  med et så tørt og i utgangspunktet kjedelig ord som «kommunereform», men priste samtidig kommunen for det arbeidet som er gjort. Jan Rockstad i Drammens Idrettsråd var opptatt av de muligheter som en større kommune gir for å finansiere flere idrettsanlegg, og han så ingen nevneverdige motforestillinger til en storkommune i Drammensregionen.

Etter innledningene var ordet fritt, og en av dem som grep ordet var næringslivslederen Terje Aass. Han ville vite hve som nå var fallgruvene fremover, og hva som var mulighetene for at den nye storkommunen kan se dagens lys 1. januar 2020.

Fylkesmann Helen Bjørnøy, som var tilhører, grep muligheten og sa at mulighetene og begrensingene i kommunereformen ligger i det politiske lederskapet. Der viljen er, får man det til.

De politiske lederne som evner å se muligheter, de lykkes. Velger man i stedet en innadvendt og problemorientert innfallsvinkel, er det stor fare for at prosessen stanser opp og renner ut i sand.