spennende

To ledere for Sandefjord nye kommune: Organisasjons- og HR-sjef Magne Eckhoff og rådmann Gudrun Haabeth Grindaker.

Gudrun Haabeth Grindaker fikk et kontor, en telefon og en pc, og samtidig en svært ambisiøs oppgave: Bygg en ny kommune, men skynd deg! Mission impossible? Neida. Tre nabokommuner legges ned og én er i ferd med å reise seg i Vestfold.

Fagforbundet – Bjørn Pettersen KS Advokatene – Cecilie Sæther Sandefjord kommune – Gudrun Grindaker

Politikere og ledelse i kommune i Drammensregionen er gjennom høsten og vinteren blitt invitert til en rekke seminarer om kommunereformen, og denne uken inviterte Svelvik kommune til et seminar om arbeidsgiverpolitiske problemstillinger. Blant innlederne var Gudrun Haabeth Grindaker som er prosjektleder for sammenslåingen av de tre Vestfoldkommunene Sandefjord, Andebu og Stokke og som vil bli nye Sandefjords rådmann når kommunen er på plass 1. januar 2017.

Grindakers oppdrag var like enkelt som det var komplisert: Legg ned tre kommuner og etabler en ny. Den nye kommunen skal sikre alle innbyggerne, i urbane strøk og på bygdene, gode tjenester der de bor. Blant de tre kommunene var Sandefjord «storebror», og Sandefjord skal også bli den nye kommunens navn. Likevel var det viktig at Andebu og Stokke ikke skulle innlemmes i Sandefjord. Alle de tre skulle legges ned, og sammen skulle de tre kommunene danne en helt ny kommune, med alt det som det innebærer. Blant annet får alle ansatte en ny arbeidsgiver. Dette er naturligvis krevende, men for den som skal bygge en ny kommune innebærer det store muligheter å starte med helt blanke ark.

For prosjektleder Grindaker var det avgjørende å ta med det beste fra alle tre kommunene, både når det gajldt etablert praksis, kultur, grep og resultater. Hun måtte ha tillit til de faglige vurderingene som vfar gjort i den enkelte kommune, og samtidig var hun klar på forventinger om samhandling.

For Grindaker var det helt avgjørende at spillereglene var klinkende klare. Detn ,åtte være klare roller og ansvar mellom henne og rådmennene i de tre kommunene, mellom administrasjon og politikere og mellom de lederne som dungerer nå og de som innsettes når den nye kommunen er et faktum. Likeledes har det vært helt avgjørende å ha et svært godt forhold til fagforeninger og vernetjeneste i alle de tre kommunene.

Jeg er ikke i tvil. Jeg har landets mest spennende jobb

Samtidig er det også igangsatt en rekke delprosjekter med klare ansvarsfordelinger og tidsfrister. Slike prosjekter tar naturligvis tid, og det er alltid enkelt å skyve på avgjørelser eller kreve nye utredninger hvis man er usikker på beslutningsgrunnlaget. Grindaker lærte tidlig at det var ikke tid til slik nøling. Hun måtte tåle å ta beslutninger uten at alle fakta var kjent. Samtidig må hun da være så ydmyk å erkjenne at dersom beslutningen ikke var riktig, så er det likevel mulig å omgjøre dem.

På denne måten ble ikke den nye kommunedannelsen en «mission impossible», men selvfølgtelig har det vært og fortsatt er mange utfordringer underveis. Det må hele tiden ryddes i alt fra særavtaler på den enkelte arbeidsplass til ulike kulturer som hare fått etablere seg, samt det som ofte rammer alle store omorganiseringer, nemlig  frykten for det man ikke vet hva er. Men i sum nøler ikke Gudrun Haabeth Grindaker med følgende postulat: – Jeg er ikke i tvil. Jeg har landets mest spennende jobb.