drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: februar 2016 (page 1 of 2)

Lier holder døra på gløtt

Avventende: Liers toppledelse er fortsatt avventende til kommunereformen, men holder døra på gløtt. Fra venstre kommunalsjef Einar Jørstad, rådmann Hans-Petter Christensen og ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H)

Avventende: Liers toppledelse er fortsatt avventende til kommunereformen, men holder døra på gløtt. Fra venstre kommunalsjef Einar Jørstad, rådmann Hans-Petter Christensen og ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H)

Formannskapet i Lier vedtok etter halvannen times debatt om kommunereformen at Lier ser seg best tjent med å fortsette å være en egen kommune, men ser seg samtidig tjent med å ha døra på gløtt til naboene. 

I vedtaket heter det altså både at «Lier kommune ser seg best tjent med å fortsette som egen kommune», og samtidig at «dersom forutsetningene endrer seg i det videre arbeid med kommunereformen frem til Stortingets behandling i 2017, vil spørsmålet kunne reises på nytt.» 

Vedtaket kan på denne måten tolkes på flere måter, i og med at forutsetningene fram mot sommeren kommer til å endre seg fra uke til uke. Mens Drammen og Svelvik har en god tone og planlegger endelig vedtak om fusjon i mai, har nå flere kommuner takket ja til å være med på drøftelser i tiden fremover. 11. mars møtes således både Drammen, Svelvik og Hurum i Svelvik, og i dagene etterpå slutter Nedre Eiker seg. Disse samtalene vil dreie seg om hvilke forventninger de ulike kommunene har til den nye kommunen. Også Øvre Eiker vil bli invitert til å være med, hvis kommunen ønsker det.

Samtidig skjer det også mye øst for Lier. Bærum, Asker, Røyken og Hurum snakker sammen, men også der er det altfor tidlig å spå noe om utfallet av samtalene.

Vedtaket i Lier innebærer derfor hovedsaklig ikke noe nytt. Lier har en avventende holdning til kommunereformen. Det har kommunen hatt til nå, og denne holdningen vil fortsette inntil det eventuelt skjer noe som er av en slik betydning at kommunen velger å koble seg på samtalene. I praksis vil det enten være om det blir mer «fast fisk» i samtalene mellom kommunene eller om Fylkesmannen vil mene noe om grensen mellom Lier og Drammen.

 

Bred delegasjon på besøk hos Jan Tore Sanner

delegasjon

Hos statsråden: Bak fra venstre Ann Sire Fjerdingstad, Gunnar Nebell, Jørgen Firing, Jan Tore Sanner, Monica Vee Bratlie, Brynhild Heitmann og Lars Joakim Tveit. Foran fra venstre: Tore Opdal Hansen,  Merete Andrea Risan, Andreas Muri, Elly Thoresen og Bent Inge Bye.

En bred delegasjon fra Drammensregionen møtte statsråd Jan Tore Sanner i formiddag. Tema var naturligvis kommunereformen.

Det var ledere fra politikk og administrasjon i Drammen, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Lier som tok turen inn til hovedstaden. Hensikten med møtet var delvis å sondere  litt rundt hvilke oppgaver en eventuell storkommune i Drammensregionen kan få som kommunene hver for seg i dag ikke har, samt å orientere statsråden om hvor kommunereformen nå står i vårt område. Naturligvis var delegasjonen også interessert i å vite litt om hvilke forventninger Sanner har til reformprosessen i regionen.

Møtet startet med at Drammens ordfører Tore Opdal Hansen kort redegjorde for Drammensregionen og hordan regionen i dag er ett bo- og arbeidsmarked. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner pekte på at Drammensregionen og området vest for Oslo er et godt eksempel på hvordan kommunegrenser er til hinder for en helhetlig og sammenhengende samfunnsutvikling.

Eksempelet han brukte var E18. Å kjøre køfritt fra Drammen til Oslo tar ikke mer enn 35 minutter, men i løpet av den kjøreturen passerer man fem kommunegrenser og tre fylkeskommunale grenser. Dette vanskeliggjør samfunnsplanleggingen.

Kommunereformen er basert på frivillighet, men riset bak speilet er at dersom kommunene selv ikke finner fram til mer effektive løsninger for lokal samfunnsutvikling, vil oppgaver bli overført til stat og eventuielt fylkeskommune. Og motsatt: Dersom kommunene finner ut av det med hverandre på en måte som gagner samfunnsutviklingen, kan en få tilført flere oppgaver enn det kommunene i dag har.

 

Drammen er ikke ulven som spiser rødhettene i nabolaget

I et engasjert innlegg i bystyret, manet Risan fra Arbeiderpartiet mediene til å slutte å fokusere på trusler og negativitet, og heller starte å skrive om de mulighetene regionen kan få ved en kommunereform. Hun mente medienes skapte ulvebildet av Drammen skader prosessen, og ønsket hjelp til å spre budskapet om at naboene ikke trenger være redde for Drammen.

Risan støtter kommunereform for å få bedre tjenester og regional utvikling, men hun vil ha med flere enn to kommuner, når ny kommune skal dannes. En by som utgjør et større tyngdepunkt enn i dag, vil være en fordel for alle, med de mulighetene dette gir.

Oppfordringen lød at alle i salen skal ta kontakt med partifeller i nabokommunene og prate fint med dem. I tillegg skal vi snakke fint med venner og naboer og slektninger, for å vise at dette er en god sak.

Om inntektssystemet til kommunene:

Arbeiderpartiet støtter rådmannens forslag til svar på høringssvar, men ønsker å endre tidspunkt på høringen, midt i reformarbeidet. De la ved et ekstra punkt som problematiserer tidspunktet for høringsfristen, at det faktisk kommer for sent. Tove Paule støtter rådmannens innstilling, da forslaget er positive for Drammen, og både H og MDG var enige om at tidpunktet var uheldig, men lite å gjøre med nå.

Nå snakker Hurum, Svelvik og Drammen sammen

hururm

God stemning: Hyggelig rundt bordet når Drammen, Svelvik og Hurum snakker sammen. Fra venstre: Tore Opdal Hansen, Trond Julin, Andreas Muri, Gro Herheim, Monica Vee Bratlie og Lars Joakim Tveit.

En ny storkommune bestående av Drammen, Hurum og Svelvik – og eventuelt andre som måtte komme til? Tanken er i ferd med å modnes, og i dag, tirsdag 23. februar, møttes de tre kommunene for en samtale på rådhuset i Drammen. De ble enige om å snakke mer sammen i ukene som kommer.

Det var ordførere og administrative ledere i de tre kommunene som møttes på Drammens-ordfører Tore Opdal Hansens kontor. Fra Hurum stilte ordfører Monica Vee Bratlie og rådmann Lars Joakim Tveit, fra Svelvik ordfører Andreas Muri og rådmann Gro Herheim og fra Drammen ordfører Tore Opdal Hansen og kommunaldirektør Trond Julin. Drammen og Svelvik understreket innledningsvis at de har en god tone og at de to kommunene med hensikt har forhandlet langsomt i påvente av at eventuelle andre kommuner melder seg på.

Rådmann Gro Herheim og ordfører Andreas Muri i Svelvik fulgte opp ved å understreke at det er viktig og gledelig for Svelvik at Hurum ikke ekskluderer Drammensregionen når kommunen nå skal foreta sitt retningsvalg. For Svelvik er det et sterkt ønske at Hurum er med i fortsettelsen, og Hurum ble derfor invitert til å være med når neste forhandlingsmøte mellom Drammen og Svelvik finner sted i Svelvik 11. mars. Den invitasjonen takket Hurum ja til.

Geografisk sett er ikke Drammensregionen det enkleste valget for Hurum, all den tid kommunen grenser i nord mot Røyken som så langt i kommunereformarbeidet har valgt å se mot Asker og Bærum. Det betyr at det er bare fjorden som forener Hurum, Drammen og Svelvik. På den annen side er det sterke historiske, kulturelle og identitetsmessige bånd mellom Hurum og Drammensregionen. Dette, samt det sterke fellesskapet mellom naboene Hurum og Svelvik, gjør at det skal føres samtaler også i fortsettelsen.

Foruten drøftingsmøtet i Svelvik 11. mars, planlegges også et felles seminar mellom Svelvik, Hurum og Drammen i april der også øvrige kommuner i Drammensregionen blir invitert. Tanken er at hver kommune stille med en bred delegasjon for å bli gjensidig inspirert og informert. Dette gjelder da de kommunene som fortsatt ønsker å være med i reformprosessen, og som ser en storkommune i Drammensregionen som en mulighet.

 

 

Lier Venstre holdt møte om kommunereform

Lier Venstre arrangerte åpent medlemssmøte om kommunereform, og i salen satt det politikere fra både Venstre og Høyre, samt folk fra flere kommuner. Tre innledere var hanket inn for å bidra til debatt om kommunereform i Lier.

Rådmann i Råde Morten Svagård fortalte om sammenslåingen av Fredrikstad og nabokommunene på 90-tallet. Han konkluderte med at det hadde vært en god prosess, som gjør at kommunesammenslåing ikke er et fryktet tema i den regionen i dag. Om Råde går inn i Fredrikstad, vet han derimot ikke, den diskusjonen går i Østfold nå.

Rådmann i Lier Hans Petter Christensen, fortalte om sin erfaring med sammenslåing av Hammerfest og Sørøysund, som også har gitt positive erfaringer. Han gav også en god fremstilling av de tema Liers politikere må hensynta før de tar sin avgjørelse. Disse inkluderte demografiendringer framover, hensynet til nye oppgaver og muligheter for bedre samfunnsutvikling.

Prosjektleder Ulla Nordgarden fra Drammen fortalte om hvorfor Drammen var positiv til å danne en større kommune i regionen, og hun oppdaterte forsamlingen på de drøftingen de i dag fører med Svelvik. Hurum og Nedre Eiker har også tatt initiativ til samtaler, så mye spennende skjer i Drammen.

Om det kan trekkes noen konklusjoner fra møtet, så må det være at innlederne var enige i at kommunereformen ikke er over 1 juli. Inntekstssystemet, regionreformen og vedtak i nabokommuner kan få ringvirkninger som setter igang nye samtaler i årene som kommer.

Slik bygger du en ny kommune

spennende

To ledere for Sandefjord nye kommune: Organisasjons- og HR-sjef Magne Eckhoff og rådmann Gudrun Haabeth Grindaker.

Gudrun Haabeth Grindaker fikk et kontor, en telefon og en pc, og samtidig en svært ambisiøs oppgave: Bygg en ny kommune, men skynd deg! Mission impossible? Neida. Tre nabokommuner legges ned og én er i ferd med å reise seg i Vestfold.

Fagforbundet – Bjørn Pettersen KS Advokatene – Cecilie Sæther Sandefjord kommune – Gudrun Grindaker

Politikere og ledelse i kommune i Drammensregionen er gjennom høsten og vinteren blitt invitert til en rekke seminarer om kommunereformen, og denne uken inviterte Svelvik kommune til et seminar om arbeidsgiverpolitiske problemstillinger. Blant innlederne var Gudrun Haabeth Grindaker som er prosjektleder for sammenslåingen av de tre Vestfoldkommunene Sandefjord, Andebu og Stokke og som vil bli nye Sandefjords rådmann når kommunen er på plass 1. januar 2017.

Grindakers oppdrag var like enkelt som det var komplisert: Legg ned tre kommuner og etabler en ny. Den nye kommunen skal sikre alle innbyggerne, i urbane strøk og på bygdene, gode tjenester der de bor. Blant de tre kommunene var Sandefjord «storebror», og Sandefjord skal også bli den nye kommunens navn. Likevel var det viktig at Andebu og Stokke ikke skulle innlemmes i Sandefjord. Alle de tre skulle legges ned, og sammen skulle de tre kommunene danne en helt ny kommune, med alt det som det innebærer. Blant annet får alle ansatte en ny arbeidsgiver. Dette er naturligvis krevende, men for den som skal bygge en ny kommune innebærer det store muligheter å starte med helt blanke ark.

For prosjektleder Grindaker var det avgjørende å ta med det beste fra alle tre kommunene, både når det gajldt etablert praksis, kultur, grep og resultater. Hun måtte ha tillit til de faglige vurderingene som vfar gjort i den enkelte kommune, og samtidig var hun klar på forventinger om samhandling.

For Grindaker var det helt avgjørende at spillereglene var klinkende klare. Detn ,åtte være klare roller og ansvar mellom henne og rådmennene i de tre kommunene, mellom administrasjon og politikere og mellom de lederne som dungerer nå og de som innsettes når den nye kommunen er et faktum. Likeledes har det vært helt avgjørende å ha et svært godt forhold til fagforeninger og vernetjeneste i alle de tre kommunene.

Jeg er ikke i tvil. Jeg har landets mest spennende jobb

Samtidig er det også igangsatt en rekke delprosjekter med klare ansvarsfordelinger og tidsfrister. Slike prosjekter tar naturligvis tid, og det er alltid enkelt å skyve på avgjørelser eller kreve nye utredninger hvis man er usikker på beslutningsgrunnlaget. Grindaker lærte tidlig at det var ikke tid til slik nøling. Hun måtte tåle å ta beslutninger uten at alle fakta var kjent. Samtidig må hun da være så ydmyk å erkjenne at dersom beslutningen ikke var riktig, så er det likevel mulig å omgjøre dem.

På denne måten ble ikke den nye kommunedannelsen en «mission impossible», men selvfølgtelig har det vært og fortsatt er mange utfordringer underveis. Det må hele tiden ryddes i alt fra særavtaler på den enkelte arbeidsplass til ulike kulturer som hare fått etablere seg, samt det som ofte rammer alle store omorganiseringer, nemlig  frykten for det man ikke vet hva er. Men i sum nøler ikke Gudrun Haabeth Grindaker med følgende postulat: – Jeg er ikke i tvil. Jeg har landets mest spennende jobb.

 

 

Statsråd Sanner med hilsen til Drammensregionen

Kommunal- og planleggingsminister Jan Tore Sanner kom med hilsener til både Drammen, Lier og Nedre Eiker da han tidligere denne uken holdt et foredrag i et stor konferanse for kommuneplanleggere på Fornebu.

Hilsenen til Lier og Drammen var retorisk: – Hvis du setter deg bak rattet i Drammen og kjører til Oslo, så passerer du fem kommuner og tre fylkeskommuner. Likevel er det noen som spør om hvorfor det går tregt å bygge ut E18, sa Sanner som minte om at kommunereformen går ikke over. Mange har vært kritiske, men nå pågår en heløt nødvendig diskusjon om kommunegrenser over hele landet.

37663_full

– Lokaldemokrati og at samfunnet utvikles nedenfra. De beste løsningene blir til når lokalsamfunnene engasjerer seg fordi det betyr mindre detaljstyring ovenfra. Vi har gitt lokale myndigheter større handlingsrom. Åpne og demokratiske planprosesser er en forutsetning for å finne de gode løsningene, sa Sanner som også understreket at staten skal være en god medspiller for kommunene når samfunnet planlegger for de fire store utfordringene en ser komme:         Klimaendringene, omstilling i næringslivet, demografiske endringer og boligbehovet

– Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Paris-avtalen er første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Den gir klar retning for fremtidig, global klimainnsats. Det gir håp. Men klimautslippene reduseres ikke på grunn av politiske løfter. De reduseres når politikken gjøres om til handling.

 

– Nedre Eiker er en kommune som vet hva klimaendringer vil bety. I august 2012 rammet uværet Frida. Et voldsomt regnvær satte store deler av sentrum under vann. En rekke boliger måtte evakueres. Etter Frida har kommunen jobbet systematisk med tiltak i sidevassdragene. Både på egen hånd, og i samarbeid med Statens vegvesen og NVE. Kommunen har også et prosjekt for å sikre Mjøndalen mot flom fra Drammenselva. I en kronikk i Drammens Tidende 6. oktober 2015 sammenligner kommunalsjef Siri M. Skøien dette arbeidet med å spise en elefant: Man tar en bit av gangen, sa Sanner som også snakket om nødvendige omstillinger i næringslivet før han omtalte kommunereformen:

– Byregioner strekker seg gjerne over kommunegrenser og fylkesgrenser. Innbyggerne lever sine hverdagsliv uavhengig av disse grensene. Hva er problemet med det? Jo, manglende samordning. Dårligere bruk av samfunnets ressurser. Det kan bety problemer med legge til rette for boligbygging, arealbruk og regionale transportsystemer som tar hensyn til helheten.

– Kommunereformen er et svar på dette. Færre kommuner i byområdene kan gi mer helhetlige løsninger. Slik at vi både klarer å redusere klimagassutslippene og ivareta viktige landbruksarealer, friluftsområder og naturverdier. Tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for god planlegging. Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mange sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det vil fortsatt være en utfordring i årene som kommer. Derfor er større kommuner, med sterkere fagmiljøer, helt nødvendig.

– Større kommuner vil løser ikke alle utfordringene. Tidlig i 2017 vil jeg derfor legge frem en ny melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter. Den bygger videre på kommune- og regionreformen. Meldingen vil utdype svarene på de samme utfordringene. Norge er særegent i europeisk sammenheng. Vi har levedyktige byer, tettsteder og spredtbygde områder i alle landsdeler. For bedrifter og befolkning er det bo- og arbeidsmarkedsregionene som er hverdagsregionene. Disse må fungere godt, uavhengig av administrative grenser. Vi ønsker en politikk for både større og mindre byer og bygder, som til sammen gir sterke regioner. En politikk som er tilpasset lokale og regionale forhold over hele landet.

– Derfor er jeg også opptatt av at distriktene og byene gjør hverandre gode. Byer må samarbeide med sitt omland, for byens og regionens beste. Og byer må samarbeide seg imellom, sa Sanner.

 

Besøk hos Rotary

Drammen Rotary inviterte prosjektleder Ulla Nordgarden for å informere om bakgrunnen for kommunereform og hvordan arbeidet ligger an. Møtet fant sted på Park Hotell og salen var full av engasjerte medlemmer. De ønsket mer informasjon og etterlyste aktive politikere som markedsførte og fremsnakket reformen.

Innfallsvinkelen var todelt; Drammen må bevare og styrke sin konkurransekraft og Drammen må være en raus storebror i prosessen, som ikke overkjører mindre kommuner som vil være med. Gode prosesser for utvikling av kommunevåpen ble etterspurt i den sammenheng. Mange syntes reformen tok for lang tid og at nabokommunene måtte komme mer på banen. De fikk oppdatert informasjon om Nedre Eiker og Liers prosesser.

Rotary har invitert ordfører Tore Opdal Hansen til sitt møte i juni, når mer er avklart i prosessen.

 

Ordfører i Asker informerer om kommunereform i Kontaktutvalget

Kontaktutvalget for næringslivet inviterte Lene Conradi, ordfører (H) i Asker, for å fortelle om Askers arbeid med kommunereform.

Hun forteller at de kom litt sent i gang med reformen, som kanskje mange andre store kommuner. Dette har nok med å gjøre at alle har fokusert litt for mye på tjenestetilbud og litt for lite på samfunnsperspektivet. Samfunnsutvikling og konkurransekraft er de viktigste grunnene til at Asker nå har giret litt opp i samtalene med nabokommunene.

Kommunegrensene er kanskje ikke så viktige i næringslivets og folks bevissthet. Strategisk næringsplan er utarbeidet av næringslivet selv, og den er ikke opptatt av kommunegrenser. Likevel oppfattes struktur som en utfordring, med fylkesgrensen mellom Lier og Asker som en barriere.

Asker har naboprat med Bærum, Røyken og Hurum. Hole ser mot Ringerike, Lier er nærmere Drammen. Kommunereformen er krevende og få partier har tatt stilling. Utredningene ser på både Asker alene, Asker og Bærum sammen og Asker, Bærum, Røyken og Hurum. Informasjon blir nå viktig, så man kan klare å vekke engasjement i befolkningen. Innbyggerundersøkelsen ga få klare svar på hva Askers befolkning egentlig vil.

Hun etterlyser flere svar fra Stortinget; hvilke oppgaver kan kommunen få, hvilke nye muligheter åpner seg og hva med det regionale nivået? Konkurransekraft og mulighet for å skape helhetlige bo- og arbeidsmarkedsregioner er nok de viktigste gulrøttene.

Folkemøte: Nye kommunegrenser, og hva så?

Hva skjer med arealplanleggingen med nye kommunegrenser? Det er spørsmålet som skal besvares på et åpent møte på Drammensblbilioteket onsdag 10. februar kl 18.00.

Det er et politisk mål for regjeringen at norske kommuner skal bli vesentlig større. Hvilke konsekvenser kan sammenslåing av kommuner ha for areal- og transportplan­legging i vårt område?

Vi ser på erfaringer fra tilsvarende prosesser i byområder på 1990-tallet og pågående prosesser. Åpnet det seg nye muligheter? Utfordringer?

Tid:  Onsdag 10. februar kl. 18:00

Sted: Drammensbiblioteket, hovedscenen i 2. etasje

Arrangør: Bolig- og Byplanforening Buskerud

 

Til å belyse temaet fra ulike sider vil følgende innledere bidra:

Anne Synnøve Horten, samfunnsplanlegger i Svelvik kommune

Peder Vold, tidligere planlegger i Tune og Sarpsborg kommune

Ulla Nordgarden, prosjektleder Kommunesammenslåing i Drammen kommune

Etter innledningene blir det en kort pause før innlederne former et panel og utvek­sler synspunkter med salen.

Velkommen til et høyaktuelt folkemøte om kommunesammenslåing på Drammensbiblioteket! For mer informasjon, kontakt BoBY v/ Ingeborg Dahl: ingeborg.dahl@drmk.no

 

 

 

Older posts