Svelvik 041215 062

God stemning på Nøsterud gård i Svelvik fredag, der kommunene rundt Drammensfjorden møttes.

Hva har Drammen, Svelvik, Lier, Hurum og Røyken til felles? Er den fellesnevneren så sterk at de respektive kommunene kan finne sammen i en ny, felles storkommune? Og når kan i så fall dette skje? Før helgen møttes disse kommunene, og møtet viste at en fjordkommune er mulig.

Det var det andre møtet mellom fjordkommunene denne høsten, og det siste er berammet rett før jul. Møtet starter med et faglig program før lunsj der alle kommunene deltar, og så fortsetter drøftingene mellom Svelvik og Drammen etter lunsj. Drammen og Svelvik er med andre ord kommet lengst i prosessen, mens de øvrige kommune er invitert til å delta.

For Hurum og Sande vil en slik krysning være en historisk milepæl og en katalysator for en ny epoke. Hvem er så best egnet for å være ambassadør for et slikt syn: Et lite pip fra Hurumlandet, eller én rungende, regional røst?

Det interessante med de to møtene som har vært, er først og fremst at innlederne får politikere og byråkrater i de respektive kommunene til å tenke i de samme banene. En kommune har verken kropp eller sjel. Den er et redskap for å tjene fellesskapet. Stedsidentiteten blir med andre ord ikke berørt om man organiserer tjenestene på en annen måte. En er like mye drammenser, liung, røykenbøring, huring eller svelviking om en skulle danne en ny kommune sammen. Spørsmålet blir derfor: Oppnår kommunene og det enkelte lokalsamfunn mer gjennom en ny storkommune, enn om kommunene fortsetter hver for seg?

Skal en lytte til innlederne, er svaret at en utvilsomt vil oppnå mer i en felles storkommune.  Stemmen fra en stor kommune er høyere enn en liten. Det er enklere å påvirke de sentrale myndighetene om man er stor og kraftig enn om man er liten og sped. Det gjelder ikke bare regjering og Storting, men også de store, statlige etatene som Jernbaneverket og Statens vegvesen. Ofte sies det at det er de store kommunene som vil tjene på større kommuner. De faglige innlederne på de to seminarene som har vært så langt, peker i retning av det motsatte. De mindre kommunene kan få en betydelig større gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter dersom de inngår i en storkommune.

Et eksempel på dette ble trukket fram på fredag av Jernbaneverkets Tor B. Nilsen. Jernbaneverket har så langt ikke funnet det samfunnsøkonomisk lønnsomt med en fjordkryssing. Men med den befolkningsutvikling vi ser nå, kan dette endre seg om noen år. Så langt har Jernbaneverket funnet en krysning mellom Horten og Moss som den beste, dersom den kommer. Men befolkningsøkningen er mye større i Drammensregionen enn i Vestfold.

Dette, sammenholdt med det faktum at dagens Oslofjordtunnel ikke fungerer hensiktsmessig, tilsier at en fremtidig kryssing kan komme til å skje ved hurumlandet og med tilknytning til Svelvik og Sande. For Hurum og Sande vil en slik krysning være en historisk milepæl og en katalysator for en ny epoke. Hvem er så best egnet for å være ambassadør for et slikt syn: Et lite pip fra Hurumlandet, eller én rungende, regional røst?

En kommune har verken kropp eller sjel. Den er et redskap for å tjene fellesskapet. Stedsidentiteten blir med andre ord ikke berørt om man organiserer tjenestene på en annen måte.

På møtet på Nøsterud gård i Svelvik fredag stilte den nyvalgte ordføreren i Røyken, Eva Norén Eriksen, et betimelig spørsmål til forsamlingen: Hva kan Røyken tjene på å gå vestover mot Drammen og Svelvik i stedet for å henvende seg mot Asker og Bærum – der folk flest Røyken har sterkest tilknytning?

Mange røykenbøringer ser det selvsagte i å gå østover, vel å merke hvis Asker og Bærum ønsker et fellesskap med dem. Samtidig er det en grunn til at Røyken allerede i dag er tett forbundet med drammensregionen, blant annet gjennom interkommunale selskaper. I selskap med drammensfjord-kommunene vil dessuten Røyken være en stor kraft. I selskap med Asker og Bærum blir Røyken lett en liten og ubetydelig utkantkommune. Dette gjelder også Lier kommune: For hva tjener liungene best: Alenegang eller fellesskap med naboene? Dette spørsmålet er svært viktig for liungene, ikke minst når en tenker på den kompliserte utviklingen av Fjordbyen.

Svelvik 041215 067

Etter fagseminaret fredag var det drøftingsmøtet mellom Drammen og Svelvik om en felles politisk plattform. På venstre side av bordet: Høyres gruppeleder i Drammen bystyre, Tove Paule, Drammens ordfører Tore Opdal Hansen og Drammen Aps gruppeleder Masud Gharahkhani. På høyre side av bordet nærmest kamerta: Svelviks ordfører Andreas Muri og opposisjonspolitiker Jonn Lislelid.