drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: desember 2015

Lokaldemokratiet i en storkommune

gruppebilde

Det er slett ikke gitt at lengre avstand til rådhuset og kommunestyret betyr et dårligere lokaldemokrati. Tvert imot kan en ny storkommune bety en revitalisering av lokaldemokratiet. Alt avhenger av hvordan den nye storkommunen legger til rette for et levende deltakerdemokrati.

I seminarserien som Drammen og Svelvik arrangerer i forbindelse med kommunereformen, var turen kommet til praktfulle Berger gård i Svelvik 18. desember. Tema var lokal- og nærdemokrati, og innledere var professor Signy Vabo ved Universitetet i Oslo og fagdirektør Petter Lodden hos Fylkesmannen i Vestfold se bildene under artikkelen). I tillegg til kommunene Drammen og Svelvik, møtte også representanter for Lier, Røyken og Hurum.

Signy Vabo, statsviteren som ledet det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget om kommunereformen, tok utgangspunkt i at politikerrollen har endret seg mye i gjennom årene. Det er ikke mange årene siden at de folkevalgte var mye tettere på den kommunale saksbehandlingen. Så fikk vi en fase der politikerne bare skulle arbeide overordnet gjennom såkalt «new public management». Nå er vi et sted midt i mellom disse ytterpunktene, og kommunereformen gir anledning til å prøve nye måter å fornye folkestyret.

Et eksempel på det er at de generelle hovedutvalgene kan erstattes med såkalte ad hoc-utvalg der det jobbes med konkrete saker som å bygge et sykehus eller andre utbyggingsprosjekter. En kan også trekke inn  mer kompetanse fra foreninger, organisasjoner og lokalmiljøer som reduserer avstanden mellom folkevalgte og innbyggerne. større kommuner betyr større avstand mellom folkevalgte og velgere.

På den måten vil de folkevalgte også komme seg lettere ut av møtene og kommunehusene for å drive lokalpolitikk i nærmiljøene.

Selv om en det blir større avstand mellom folkevalgte og innbyggerne, betyr ikke det at folkestyret må bli dårligere, påpekte Vabo. Tvert imot kan ulike medvirkningstiltak gi nye arenaer for deltakelse og medstyring, og dermed gi de folkevalgte et bedre grunnlag for å utøve sin rolle. På den måten vil de folkevalgte også komme seg lettere ut av møtene og kommunehusene for å drive lokalpolitikk i nærmiljøene. For premissene for deltakelsen fra lokalmiljøene må være klar: Uavhengig av hvordan man lykkes med å engasjere folk foreninger og lokalmiljøene, så er det de folkevalgte som beslutter.

Petter Lodden tok utgangspunkt i den samme problemstillingen. Han mente at lokaldemokratiet trenger fornyelse. Det er heller ikke holdbart, mente Lodden, å påstå at store kommuner er mindre demokratiske enn små kommuner. På samme tid går det heller ikke an å påstå at nærhet til makta i kommunehuset tjener alle like godt. Tvert imot kan det godt være at store kommuner er mer demokratiske fordi administrasjonen i disse kommunene har en bredere kompetanse som igjen betyr at de folkevalgte får bredere og bedre saksgrunnlag for sine beslutninger og vedtak.

Det neste seminaret i denne rekken finner sted i rådhuset i Drammen 6. januar der temaet er å sette Drammensregionen i et større perspektiv. Innledere her er administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, fykesordfører Roger Ryberg i Buserud og Runar Hannevold hos Fylkesmannen i Buskerud.

lodden2

vabo

 

Lokaldemokrati i større kommuner

Dette var temaet på samlingen Svelvik og Drammen inviterte til i formiddag, ute på vakre Berger Gård. Lier, Røyken og Hurum var invitert til seminar, for å diskutere lokaldemokrati i kommunereformen.

Signy Vabo og Petter Lodden kom med sine anbefalinger og erfaringer. De har fulgt prosessen i Danmark og Finland, i tillegg til de små erfaringene vi nå kan høste av arbeidet i Vestfold.

Vi kommer til å legge ut presentasjonene her etterhvert.

Berger gård serverte nydelig lunsj, med hjemmelaget mat av kortreiste råvarer (blir det sagt). Vi anbefaler alle å ta en tur ut til Berger en helg, og spise på Berger gård.

Drammenserne positive til storkommune

Bilde 1

Et klart flertall blant innbyggerne er positive til at Drammen slår seg sammen med nabokommuner. Drammenserne tror verken tjenestene eller folkestyret blir dårligere i en stor-kommune.

Dette viser tall fra en innbyggerundersøkelse som Opinion AS har utført for Drammen kommune.  1 000 innbyggere er intervjuet  i oktober og november 2015. 60 prosent av de spurte er for at Drammen inngår i en stor-kommune, mens 21 prosent er mot.

Drammensere føler sterk tilknytning til egen by. Tre av fire sier de føler stor tilknytning til kommunen de bor i. Kanskje er det litt overraskende at flere sier de føler tilknytning til byen enn til det nærområdet de bor i, selv om forskjellen er ganske liten. Mens drammenserne føler sterk tilknytning til byen og nærområdet, føler de en langt svakere tilknytning til fylket de bor i. Bare 40 prosent, altså godt under halvparten, sier at de føler stor eller ganske stor tilknytning til fylket. Selv om drammenserne føler en sterk tilknytning til egen by, ser de behovet for en kommunereform.  Seks av ti drammensere er tilhengere av at Drammen går inn i en ny og større kommune.

Når de gjelder hvem Drammen bør danne en ny kommune sammen med, står Lier øverst på ønskelisten og deretter Nedre Eiker og Sande. Folk er ikke spurt om Svelvik da det allerede foreligger en intensjonsavtale om at Drammen og Svelvik danner en ny kommune.

Både næringsutviklingen, kultur-, idrett-, og fritidstilbud vil vinne på en storkommune, mener et flertall av drammenserne. Tjenestetilbudet vil ikke blir dårligere. Når det gjelder helse, pleie og omsorgstjenester tror nesten halvparten av de spurte at tilbudet vil bli som i dag, mens hver tredje spurte faktisk mener dette tilbudet vil bli bedre. Heller ikke skoletilbudet vil bli dårligere, mener drammenserne.

Menn er mer positive enn kvinner til en stor-kommune, men det er flertall hos begge kjønn. De med høy utdanning er mer positive enn de med lav utdanning.

Hele undersøkelsen kan du lese her:

 

bilde 2 Bilde 3

 

Kirkelig fellesråd får informasjon om kommunereform

F.v. Fredrik Haaning (H) og Eivind Knutsen (Ap)

F.v. Fredrik Haaning (H) og Eivind Knutsen (Ap)

Drammens politikere inviterer seg ut til byens lag og foreninger.

Først i løypa var et besøk til Kirkelig Fellesråd i Drammen. Fredrik Haaning (H), Komiteleder for kultur, idrett og byliv, og Eivind Knutsen (Ap), leder av kontrollkomiteen stilte fra de folkevalgte.

De to presenterte kommunerformen og la inn litt politisk farget humor i diskusjonen av de ulike temaene. Begge er positive til reformen, men fremhever viktigheten av å ivareta lokaldemokratiet og benytte sjansen til å styrke demokratiet i prosessen som foregår.

Innspillene fra deltagerne av Fellesrådet viser at de generelt sett er positive til å bli del av en større enhet, selv om noen var bekymret for økonomien framover.

Fellesrådet har allerede begynt sine samtaler med Svelvik. De skal se på organisering av sogn og administrasjon.

Kirkeverge Ivar Nygård i forgrunn

Kirkeverge Ivar Nygård i forgrunn

Har dere lyst til å få besøk av de folkevalgte, for å diskutere kommunereform? Ta kontakt med oss.

Kommunereform i Svelvik, drøfting av tekst og innbyggerinvolvering

I sitt månedlige møte diskuterte formannskap og gruppeledere (kommunereformutvalget) kommunereformen i Svelvik, mandag 7 desember. Det var flere punkter på agendaen, og de mest interessante var diskusjonen om den politiske plattformen og om en mulig folkeavstemming.

Svelvik har møtt Drammen til drøftinger om plattform 2 ganger. Utkastet som foreligger er et resultat av dette. Utvalget besluttet at alle måtte komme med tilbakemeldinger på innhold til forhandlingsutvalget, så skulle de skrive sammen et forslag. Dette var den enkle delen av diskusjonen. Den litt mer krevende er hvor detaljert man ønsker at plattformen skal være.

Dersom for mye av tjenestetilbudet i Svelvik inkluderes ved navn i plattformen, så skaper dette usikkerhet for alle som ikke føler at de er nevnt. Derfor bør den være noe overordnet. Likevel var det enighet om at folk burde kjenne seg igjen når de leste den. Plattformen burde skape trygghet for Svelviks fremtid.

Så kom diskusjonen om folkeavstemming. Svelvik har hatt en innbyggerundersøkelse som viste klart flertall for en sammenslåing. Hvordan skal denne følges opp, med folkemøter, folkeavstemming eller enda en innbyggerundersøkelse?

Noen mente at folk forventet en folkeavstemming, og at de skulle få lov til å stemme over et forhandlingsresultat. Men, er det så sikkert at skeptikerne stoler på ordene i et politisk dokument, uansett hvor bra det ser ut? De som ikke liker folkeavstemming, begrunner dette med at den type valg ikke gjenspeiler bredden i innbyggernes mening, og det er ofte de mest negative som tar turen. De få som er imot, bestemmer for alle som er positive.

Det ble ikke konkludert om folkeavstemming eller ny innbyggerundersøkelse. Administrasjonen vil legge fram en sak om dette i februarmøtet.

Ett skritt nærmere en fjordkommune

Svelvik 041215 062

God stemning på Nøsterud gård i Svelvik fredag, der kommunene rundt Drammensfjorden møttes.

Hva har Drammen, Svelvik, Lier, Hurum og Røyken til felles? Er den fellesnevneren så sterk at de respektive kommunene kan finne sammen i en ny, felles storkommune? Og når kan i så fall dette skje? Før helgen møttes disse kommunene, og møtet viste at en fjordkommune er mulig.

Det var det andre møtet mellom fjordkommunene denne høsten, og det siste er berammet rett før jul. Møtet starter med et faglig program før lunsj der alle kommunene deltar, og så fortsetter drøftingene mellom Svelvik og Drammen etter lunsj. Drammen og Svelvik er med andre ord kommet lengst i prosessen, mens de øvrige kommune er invitert til å delta.

For Hurum og Sande vil en slik krysning være en historisk milepæl og en katalysator for en ny epoke. Hvem er så best egnet for å være ambassadør for et slikt syn: Et lite pip fra Hurumlandet, eller én rungende, regional røst?

Det interessante med de to møtene som har vært, er først og fremst at innlederne får politikere og byråkrater i de respektive kommunene til å tenke i de samme banene. En kommune har verken kropp eller sjel. Den er et redskap for å tjene fellesskapet. Stedsidentiteten blir med andre ord ikke berørt om man organiserer tjenestene på en annen måte. En er like mye drammenser, liung, røykenbøring, huring eller svelviking om en skulle danne en ny kommune sammen. Spørsmålet blir derfor: Oppnår kommunene og det enkelte lokalsamfunn mer gjennom en ny storkommune, enn om kommunene fortsetter hver for seg?

Skal en lytte til innlederne, er svaret at en utvilsomt vil oppnå mer i en felles storkommune.  Stemmen fra en stor kommune er høyere enn en liten. Det er enklere å påvirke de sentrale myndighetene om man er stor og kraftig enn om man er liten og sped. Det gjelder ikke bare regjering og Storting, men også de store, statlige etatene som Jernbaneverket og Statens vegvesen. Ofte sies det at det er de store kommunene som vil tjene på større kommuner. De faglige innlederne på de to seminarene som har vært så langt, peker i retning av det motsatte. De mindre kommunene kan få en betydelig større gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter dersom de inngår i en storkommune.

Et eksempel på dette ble trukket fram på fredag av Jernbaneverkets Tor B. Nilsen. Jernbaneverket har så langt ikke funnet det samfunnsøkonomisk lønnsomt med en fjordkryssing. Men med den befolkningsutvikling vi ser nå, kan dette endre seg om noen år. Så langt har Jernbaneverket funnet en krysning mellom Horten og Moss som den beste, dersom den kommer. Men befolkningsøkningen er mye større i Drammensregionen enn i Vestfold.

Dette, sammenholdt med det faktum at dagens Oslofjordtunnel ikke fungerer hensiktsmessig, tilsier at en fremtidig kryssing kan komme til å skje ved hurumlandet og med tilknytning til Svelvik og Sande. For Hurum og Sande vil en slik krysning være en historisk milepæl og en katalysator for en ny epoke. Hvem er så best egnet for å være ambassadør for et slikt syn: Et lite pip fra Hurumlandet, eller én rungende, regional røst?

En kommune har verken kropp eller sjel. Den er et redskap for å tjene fellesskapet. Stedsidentiteten blir med andre ord ikke berørt om man organiserer tjenestene på en annen måte.

På møtet på Nøsterud gård i Svelvik fredag stilte den nyvalgte ordføreren i Røyken, Eva Norén Eriksen, et betimelig spørsmål til forsamlingen: Hva kan Røyken tjene på å gå vestover mot Drammen og Svelvik i stedet for å henvende seg mot Asker og Bærum – der folk flest Røyken har sterkest tilknytning?

Mange røykenbøringer ser det selvsagte i å gå østover, vel å merke hvis Asker og Bærum ønsker et fellesskap med dem. Samtidig er det en grunn til at Røyken allerede i dag er tett forbundet med drammensregionen, blant annet gjennom interkommunale selskaper. I selskap med drammensfjord-kommunene vil dessuten Røyken være en stor kraft. I selskap med Asker og Bærum blir Røyken lett en liten og ubetydelig utkantkommune. Dette gjelder også Lier kommune: For hva tjener liungene best: Alenegang eller fellesskap med naboene? Dette spørsmålet er svært viktig for liungene, ikke minst når en tenker på den kompliserte utviklingen av Fjordbyen.

Svelvik 041215 067

Etter fagseminaret fredag var det drøftingsmøtet mellom Drammen og Svelvik om en felles politisk plattform. På venstre side av bordet: Høyres gruppeleder i Drammen bystyre, Tove Paule, Drammens ordfører Tore Opdal Hansen og Drammen Aps gruppeleder Masud Gharahkhani. På høyre side av bordet nærmest kamerta: Svelviks ordfører Andreas Muri og opposisjonspolitiker Jonn Lislelid.