røe

Representanter for kommunene rundt Drammensfjorden deltok denne uken på et seminar om stedsutvikling og identitet i storstua i rådhuset i Drammen. Blant innlederne var professor  Per Gunnar Røe som ga tydelige råd i prosessen mot en storkommune .

Hensikt med seminaret var å inspirere hverandre i arbeidet med fremtidig lokalsamfunnsutvikling og identitet, uavhengig av hvilke retningsvalg den enkelte kommune tar. Drammen og Svelvik kommuner inviterer til totalt tre seminar nå før jul, og i tillegg til Drammen og Svelvik, møter også representanter fra  Lier, Røyken og Hurum.

 

Utgangspunktet til Per Gunnar Røe som har samfunnsgeografi som fag, var om byutvikling og tettstedsutvikling i samme region i det hele tatt kan forenes. Kan for eksempel byen Drammen utvikle seg i takt med Svelvik, eller vil den enes utvikling hemme den andres? Poenget hans var at det er fullt mulig at begge byene får en gunstig utvikling i en felles kommune, men at det må jobbes målbevisst for å få dette til.

Røe tok utgangspunkt i de tre ulike begreper for hvor folk velger å bosette seg.  Bygda ses gjerne på som romantisk, tilbakeskuende, konservativ og anti-urban. Byen er dynamisk, mangfoldig, moderne, radikal og innovativ. Med forstedene tenker vi på den homogene og velstående middelklasse. Mye av «byveksten» (urbaniseringen) skjer ved at forstedene og kantbyene vokser.

Hva betyr dette for tettstedene rundt Drammen og Oslo? Byveksten er regional og ikke kommunal. Mennesker tiltrekkes av regionen, til byene og til fjorden. Oslo og Drammen forsyner omlandet med arbeidsplasser, kommersielle tilbud og kulturtilbud.

I dette bildet kan småbyene og tettstedene bli både sovende forsteder og levende bysatellitter. De kan altså både sovne hen eller la seg sluke av storbyen eller de kan utvikle seg i en retning der de beholder sine funksjoner, betydning og særpreg.

Den sistnevnte utviklingen kan skje både gjennom kollektiv transportinfrastruktur og en gjennomtenkt næringspolitikk, boligbygging og fortetting, mente professor Røe. For at små byer i utkanten av byene, som eksempelvis Svelvik, er det således viktig å bevare naturpreg og sosial identifikasjon. Det gjør en blant annet gjennom å unngå konkurranse med storbyen, gjennom å unngå kjøpesenterutbygging og og etablere løsrevne boområder som alle bidrar til å svekke småbyens sentrum.

Professor Røe mente at en stedsanalyse kan bidra til å forstå stedet bedre, og dermed identifisere stedets identitet. En slik analyse avdekker blant annet ulike interesser og konflikter knyttet til stedet, og gjennom dette få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene og konsekvensene av by- og stedsutviklingen. Derigjennom får man et bedre kunnskapsgrunnlag for administrative og politiske beslutninger.