drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: oktober 2015 (page 2 of 2)

Stor nok til å bli hørt

Helhetlig samfunnsutvikling med en god arealpolitikk, er utfordringen som gjør at Akershuskommunene ser muligheter i kommunereformen. Det er også viktig å være stor nok til å være en slagkraftig demokratisk arena overfor Oslo og sentrale myndigheter. Dette er akkurat samme argumentasjonen som gjelder for Drammen og Svelvik, når vi går inn i samtaler med våre naboer.

Kommunene i Akershus jobber med utredninger av ulike alternativer. 6 av 22 kommuner skal ha folkeavstemming, mens de fleste gjennomfører heller innbyggerundersøkelser. Fylkesmannen (Valgerd Svarstad Haugland) mener det er mange gode prosesser i gang og at det fremdeles ikke er for knapt med tid. Likevel ønsker hun at kommunene snart snevrer inn alternativene, så man kan konsentrere seg om de mer realistiske mulighetene.

Som i drammensregionene mener de fleste komunene at de tilbyr tjenester av god kvalitet. Likevel ser flere at de har utfordringer med kapasitet og kompetanse på de mer spesialiserte områdene. Det viktigste med å bli større, er likevel å bli en kraftig nok stemme til å bli hørt i Oslo. Dette gjelder også i vår region.

Hva mener ungdommen om kommunereformen?

Ungdommen er ikke opptatt av hvor rådhuset ligger eller hvor grensene går, men de er opptatt av stedet sitt, identiteten til stedet og tilbudet de har i dag.

Vil ungdomsklubben bli borte? Vil kinoen forsvinne? Dette er spørsmål ungdommen er opptatt av. De krever god kollektivdekning, slik at de kan komme seg lett fra sitt bosted til skolen, til shopping, til idretts- og kulturtilbud. De er opptatt av helsesøstre på skolene.

Ungdommen er vant til å bo en kommune og bruke tilbud i en annen. For dem er det viktigst at tilbudene henger sammen, ikke hvor grensene går. De krever allerede at politikerne løfter øynene utover egne grenser, for å gi dem et helhetlig tilbud.

Ungdom vil bli sett og hørt. Derfor har Fylkesmannen gitt penger til et ungdomsfilmprosjekt, som skal sette igang diskusjon blant ungdommen. Ungdomsrådet leder prosjektet, og med seg har de fått ungdommer fra Åssiden VGS, medier og kommunikasjon, som skal lage filmen. Den vil bli vist på kinoen i desember.

De litt yngre ungdommene skal også dras med i diskusjonene. Alle rektorene jobber nå med et prosjektarbeid som skal utføres ved ungdomsskolene i Drammen. Resultatet av arbeidet skal komme som innspill til politikerne, når de skal ta sine retningsvalg.

Kommunereformen betyr mest for de unge. Derfor er det viktig at de dras med så tidlig som mulig.

Demokrati ved kommunereform

Styrket lokaldemokrati er en av argumentene for og mot kommunesammenslåing. Hvordan kan det ha seg?

Lokaldemokrati handler om to ting. På den ene siden handler det om hvor lett det er for folk å få innflytelse over de lokalpolitiske avgjørelsene som påvirker dem selv. På den andre siden handler det om hvor mye makt lokalpolitikerne faktisk har.

I franske småkommuner styrer lokalpolitikerne over arealdisponering, men ikke over skole- og helsepolitikken. Det er nok lettere å komme i snakk med en lokalpolitiker i en fransk småkommune og dermed få innflytelse, men innflytelsen dekker få områder.

I Norge har lokalpolitikerne makt over mange oppgaver, og du som innbygger kan derfor lettere påvirke politikerne til å ta avgjørelser som påvirker større deler av livet ditt. Dette styrker lokaldemokratiet.

I store kommuner er det vanskeligere å komme i kontakt med lokalpolitikerne, enn i små kommuner. Dette svekker lokaldemokratiet. Er det mulig i en kommunereform å få i pose og sekk?

Kommunerformen har som mål å overføre flere oppgaver til kommunene, men da må kommunene være større enn mange er i dag. Flere oppgaver styrker lokaldemokratiet, men kun dersom man opprettholder kontakten mellom innbyggere og politikere i en større kommune. Dette kan organiseres ved ulike typer nærdemokratiordninger. Noen har grendeutvalg eller bydelsutvalg. Noen har velforeninger.

Skal man lykkes må utfordringen med å dekke begge sidene av lokaldemokratiet tas på alvor. Vi skal både ha god kontakt med våre politikere, og de skal få myndighet over flere oppgaver.

Hva er egentlig en generalistkommune?

Et av argumentene for en kommunereform har vært å beholde prinsippet med generalistkommuner. Hva betyr så en generalistkommune?

Jo, det betyr at alle kommuner skal tilby de samme tjenestene. Alle skal ha ansvaret for grunnskole, eldreomsorg, kulturtilbud og helsesøstre. Med unntak av Oslo, som også har fylkeskommunale oppgaver (driver videregående skoler og kollektivtrafikk), så er kommunene nesten generalistkommuner i dag.

Hvorfor trenger vi en kommunereform for å videreføre regelen om generalistkommune?skole

Mange kommuner synes det er krevende å være alene om en del tjenester. De samarbeider derfor med andre kommuner i interkommunale samarbeider. Dette gir gode tjenester, men fra et demokratisk perspektiv, så er for mange interkommunale selskaper negativt. Dette er fordi kommunestyrene har mindre kontroll med interkommunale selskaper.

I Frankrike er det mange tusen kommuner. De har ikke noe prinsipp om generalistkommune. De små kommuene har ansvaret for blant annet ordenspoliti og arealdisponering, men ikke større oppgaver som utdanning og helse. De har fire forvaltningsnivåer, hvor staten er den mektige.

Skal alle kommuner kunne drive de tjenestene som kommunene har i dag på egen hånd, så må en del mindre kommuner slå seg sammen. Skal kommunene få overført nye oppgaver, gjelder dette enda flere.

Så får vi se om flere oppgaver og færre interkommunale selskaper er argument nok, for å få kommunene til å sette seg ned med naboen og starte forhandlinger. Sandefjord, Stokke og Andebu har bestemt seg for å slå seg sammen. Blir det flere?

Litt om Svelvik og Drammen

I dag har Svelvik omtrent 6 600 innbyggere, mens Drammen har over 67 000. Det er beregnet at innbyggetallet vil øke til nesten 95 000 innbyggere i 2040 i de to kommunene.

Den nye kommunen vil ha 4 800 ansatte. Den vil drifte 22 skoler og 70 barnehager. 54% av innbyggerne vil ha sin arbeidsplass innenfor kommunen, resten vil pendle til nabokommuner. De som pendler, har i hovedsak jobb i Lier (3 000), Asker (1 400), Bærum (1 500) og Oslo (4 300). Noen fra Drammen pendler til Nedre Eiker (1 100).

Svelvik og Drammen har skrevet en intensjonsavtale om å slå seg sammen fra 1 januar 2020. Arbeidet med sammenslåingen vil starte etter sommeren 2016, når vi vet om flere kommuner vil være med.

 

 

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start writing!

Newer posts