814

Bildetekst: Fra folkemøtet om kommunereformen på Drammensbiblioteket. Ordfører Tore Opdal Hansen i front og til høyre for ham statsviteren Jan Erling Klausen. 

Over 60 møtte på folkemøte på Drammensbiblioteket mandag 26 oktober. De fikk lære om hvorfor kommunereformen var igangsatt, hvorfor en senterpartiordfører fra Andebu gikk fra Nei til Ja til sammenslåing og hvorfor det fra en akademisk vinkel er fornuftig med en endring i dagens kommunestruktur.

Innledere var Runar Hannevold fra Fylkesmannen, Bjarne Sommerstad fra Andebu kommune og Jan Erling Klausen fra Universitetet i Oslo.

Ordfører Tore Opdal Hansen åpnet møtet og fortalte kort om Drammens prosess mot nabokommunene. Drammen har hele veien hatt et inkluderende forhold til sine naboer. Drammen har en intensjonsavtale om å danne en ny kommune sammen med Svelvik, men ønsker også flere naboer med på laget, dersom det er ønskelig. Derfor har en innledet samtaler om en mulig fjordkommune. Sande, Nedre Eiker og Øvre Eiker har alle signalisert at det ikke er aktuelt for dem å danne en kommune sammen med andre nå. Lier, Røyken og Hurum har såvidt begynt å se på retningsvalg, og blant ulike alternativer er et samarbeid med Drammen og Svelvik ett av flere alternativer, sa Opdal Hansen. Han redegjorde også for prosessen fremover der folkemøtet dannet begynnelsen for en prosess fram mot sommeren 2016. Da vil en vite hvilke kommuner som slutter seg til et samarbeid i Drammensregionen.

Runar Hannevold, som representerte Fylkesmannen, redegjorde for hvorfor en diskuterer en kommunereform nå. For Drammensregionen er hensynet til en helhetlig samfunnsutvikling viktigst. Drammensregionen er landets femte største region når en teller antallet innbyggere, men dagens kommunegrenser hindrer gode løsninger. Med større ansvar vil det også komme flere oppgaver, sa Hannevold som minnet om at samfunnet hele tiden er i forandring. Det er bare kommunene som de siste 50 årene har vært statiske. En må tilbake til 1964 for å finne forrige gang kommuner slo seg sammen i vår region. Da ble Skoger slått sammen med Drammen, og det er ingen i dag som vil mene at det var en feil beslutning. Et motargument mot kommunesammenslåing er ofte frykten for at de små kommunene blir «spist» av de store, og at de små kommunene ikke blir representert når de viktigste beslutningene skal tas – etter at storkommunen er dannet. Skoger er et godt eksempel på det motsatte, fremholdt Hannevold. Nesten alle ordførerne i Drammen etter 1964 har bodd i det som en gang var Skoger. Det gjelder både Tore Opdal Hansen, Lise Christoffersen og Erik Dalheim.

Ordfører i Andebu kommune i Vestfold, Bjarne Sommerstad, har kommet lenger i prosessen med å danne ny kommune enn hans Buskerud-kolleger. Kommunene Stokke, Sandefjord og Andebu har bestemt seg for å bli én kommune. Kommunen skal hete Sandefjord. Sommerstad tilhører Senterpartiet, men så ikke en motsetning mellom dette og kommunesammenslåing, så lenge den er ønsket og bredt forankret. En innbyggerundersøkelse i Andebu ga resultatet 69 prosent for sammenslåing med to andre kommuner, hvorav Sandefjord kommune er hele åtte ganger så stor. Sommerstad hevdet at det verste han visste var folk som sa at «det holder som det er i min tid». Kommunepolitikere har et ansvar for å se fremover og vurdere hva som er best for befolkningen. For Sommerstad er det tjenestetilbudet som var det viktigste argumentet for å søke sammen i en ny og større kommune. Andebu er en liten kommune med få ansatte. I en større kommune blir tjenestilbudet bedre og fagmiljøet mer attraktivt for dem som jobber i kommunen. Avstand er heller ikke noe argument. Selv i den store, sammenslåtte kommunen med nærmere 70.000 innbyggere, er det korte avstander. Det vil ikke ta mer enn 35 minutter å kjøre gjennom hele kommunen i bil.

Sommerstads gode råd til kommuner som ønsker å finne sammen i større fellesskap, er å skape en felles arena for raushet og ivaretagekelse. Det er viktig at de ansatte føler trygghet gjennom prosessen. Det ble blant annet bestemt at skolestrukturen skulle opprettholdes, slik at ingen lokalmiljøer skal frykte at skolen blir sentralisert. På den måten kan en høste de gevinster som en sentralisering av tjeneste gir, samtidig som begrepet sentralisering slett ikke behøver å være et angstvekkende spøkelse.

Ordfører Tore Opdal Hansen ville vite hvorfor ikke Andebu hadde hatt folkeavstemning. Sommerstad svarte at han som Senterparti-mann hadde fremmet forslag om folkeavstemning, men at forslaget ble forkastet i formannskapet. I ettertid savnet han heller ikke folkeavstemning, så lenge han visste at avgjørelsen om en storkommune var bredt forankret blant innbyggerne.

Jan Erling Klausen, statsviter og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, innledet ved å referere til et demokratisk paradoks som først ble nevnt av Platon, nemlig konflikten mellom nærhet og innflytelse. Det hjelper lite med et inkluderende og godt nærdemokrati, dersom en ikke kan bruke dette folkestyret til å forme samfunnsutviklingen. En kommune må med andre ord være liten nok til at folk blir hørt, men samtidig stor nok til å ha innflytelse over eksempelvis eget areal. På det meste var det 720 kommuner i Norge. Kommunene blir færre, men det skjer ikke fort nok. Landets minste kommune, Utsira, har 220 innbyggere, og mange kommuner er i ferd med å bli for små til å utføre alle oppgavene på en tilfredsstillende måte. I Drammensregionen er ikke dette det viktigste argumentet for å slå sammen kommunene. Drammen er imidlertid i følge Statistisk sentralbyrås definisjoner  landets femte største tettsted, og innenfor dette tettstedet er det hele åtte kommuner (Øvre og Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande). Det er bare Oslo som har flere «kommuner», det vil si bydeler, innenfor ett og samme tettsted, sa Klausen.

Til boller og kaffe fikk tilhørerne positive og negative sider ved en reform. Det er mye positivt, men det som går igjen når det snakkes nye og større kommuner er hvordan ivareta et nært forhold mellom innbyggere og politikere. Det er en utfordring vi må ta, uavhengig av kommunereform eller ikke.

Møtet ble filmet og vi legger det ut her og på Facebook når det er redigert.

812 816 817 818

Bildetekst: Runar Hannevold fra Fylkesmannen i Buskerud (øverst til venstre) og ordfører i Andebu kommune i Vestfold, Bjarne Sommerstad, var blant foredragsholderne i folkemøtet på Papirbredden som Drammen kommune arrangerte.