drammenogsvelvik.com

En side om kommunereformen

Month: oktober 2015 (page 1 of 2)

Jan Erling Klausen om kommunereform

820

Jan Erling Klausen (bildet) var blant innlederne på folkemøtet som Drammen kommune arrangerte på Drammensbiblioteket denne uken. Klausen er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, og en av landets fremste forskere på kommunereformen. Som en ser av foilsettet nedenunder, liker han gjerne å dra paraller ut av landets grenser, til hva som skjer blant annet i våre naboland.

Presentasjon kommunereform

Nærhet i en ny storkommune

814

Bildetekst: Fra folkemøtet om kommunereformen på Drammensbiblioteket. Ordfører Tore Opdal Hansen i front og til høyre for ham statsviteren Jan Erling Klausen. 

Over 60 møtte på folkemøte på Drammensbiblioteket mandag 26 oktober. De fikk lære om hvorfor kommunereformen var igangsatt, hvorfor en senterpartiordfører fra Andebu gikk fra Nei til Ja til sammenslåing og hvorfor det fra en akademisk vinkel er fornuftig med en endring i dagens kommunestruktur.

Innledere var Runar Hannevold fra Fylkesmannen, Bjarne Sommerstad fra Andebu kommune og Jan Erling Klausen fra Universitetet i Oslo.

Ordfører Tore Opdal Hansen åpnet møtet og fortalte kort om Drammens prosess mot nabokommunene. Drammen har hele veien hatt et inkluderende forhold til sine naboer. Drammen har en intensjonsavtale om å danne en ny kommune sammen med Svelvik, men ønsker også flere naboer med på laget, dersom det er ønskelig. Derfor har en innledet samtaler om en mulig fjordkommune. Sande, Nedre Eiker og Øvre Eiker har alle signalisert at det ikke er aktuelt for dem å danne en kommune sammen med andre nå. Lier, Røyken og Hurum har såvidt begynt å se på retningsvalg, og blant ulike alternativer er et samarbeid med Drammen og Svelvik ett av flere alternativer, sa Opdal Hansen. Han redegjorde også for prosessen fremover der folkemøtet dannet begynnelsen for en prosess fram mot sommeren 2016. Da vil en vite hvilke kommuner som slutter seg til et samarbeid i Drammensregionen.

Runar Hannevold, som representerte Fylkesmannen, redegjorde for hvorfor en diskuterer en kommunereform nå. For Drammensregionen er hensynet til en helhetlig samfunnsutvikling viktigst. Drammensregionen er landets femte største region når en teller antallet innbyggere, men dagens kommunegrenser hindrer gode løsninger. Med større ansvar vil det også komme flere oppgaver, sa Hannevold som minnet om at samfunnet hele tiden er i forandring. Det er bare kommunene som de siste 50 årene har vært statiske. En må tilbake til 1964 for å finne forrige gang kommuner slo seg sammen i vår region. Da ble Skoger slått sammen med Drammen, og det er ingen i dag som vil mene at det var en feil beslutning. Et motargument mot kommunesammenslåing er ofte frykten for at de små kommunene blir «spist» av de store, og at de små kommunene ikke blir representert når de viktigste beslutningene skal tas – etter at storkommunen er dannet. Skoger er et godt eksempel på det motsatte, fremholdt Hannevold. Nesten alle ordførerne i Drammen etter 1964 har bodd i det som en gang var Skoger. Det gjelder både Tore Opdal Hansen, Lise Christoffersen og Erik Dalheim.

Ordfører i Andebu kommune i Vestfold, Bjarne Sommerstad, har kommet lenger i prosessen med å danne ny kommune enn hans Buskerud-kolleger. Kommunene Stokke, Sandefjord og Andebu har bestemt seg for å bli én kommune. Kommunen skal hete Sandefjord. Sommerstad tilhører Senterpartiet, men så ikke en motsetning mellom dette og kommunesammenslåing, så lenge den er ønsket og bredt forankret. En innbyggerundersøkelse i Andebu ga resultatet 69 prosent for sammenslåing med to andre kommuner, hvorav Sandefjord kommune er hele åtte ganger så stor. Sommerstad hevdet at det verste han visste var folk som sa at «det holder som det er i min tid». Kommunepolitikere har et ansvar for å se fremover og vurdere hva som er best for befolkningen. For Sommerstad er det tjenestetilbudet som var det viktigste argumentet for å søke sammen i en ny og større kommune. Andebu er en liten kommune med få ansatte. I en større kommune blir tjenestilbudet bedre og fagmiljøet mer attraktivt for dem som jobber i kommunen. Avstand er heller ikke noe argument. Selv i den store, sammenslåtte kommunen med nærmere 70.000 innbyggere, er det korte avstander. Det vil ikke ta mer enn 35 minutter å kjøre gjennom hele kommunen i bil.

Sommerstads gode råd til kommuner som ønsker å finne sammen i større fellesskap, er å skape en felles arena for raushet og ivaretagekelse. Det er viktig at de ansatte føler trygghet gjennom prosessen. Det ble blant annet bestemt at skolestrukturen skulle opprettholdes, slik at ingen lokalmiljøer skal frykte at skolen blir sentralisert. På den måten kan en høste de gevinster som en sentralisering av tjeneste gir, samtidig som begrepet sentralisering slett ikke behøver å være et angstvekkende spøkelse.

Ordfører Tore Opdal Hansen ville vite hvorfor ikke Andebu hadde hatt folkeavstemning. Sommerstad svarte at han som Senterparti-mann hadde fremmet forslag om folkeavstemning, men at forslaget ble forkastet i formannskapet. I ettertid savnet han heller ikke folkeavstemning, så lenge han visste at avgjørelsen om en storkommune var bredt forankret blant innbyggerne.

Jan Erling Klausen, statsviter og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, innledet ved å referere til et demokratisk paradoks som først ble nevnt av Platon, nemlig konflikten mellom nærhet og innflytelse. Det hjelper lite med et inkluderende og godt nærdemokrati, dersom en ikke kan bruke dette folkestyret til å forme samfunnsutviklingen. En kommune må med andre ord være liten nok til at folk blir hørt, men samtidig stor nok til å ha innflytelse over eksempelvis eget areal. På det meste var det 720 kommuner i Norge. Kommunene blir færre, men det skjer ikke fort nok. Landets minste kommune, Utsira, har 220 innbyggere, og mange kommuner er i ferd med å bli for små til å utføre alle oppgavene på en tilfredsstillende måte. I Drammensregionen er ikke dette det viktigste argumentet for å slå sammen kommunene. Drammen er imidlertid i følge Statistisk sentralbyrås definisjoner  landets femte største tettsted, og innenfor dette tettstedet er det hele åtte kommuner (Øvre og Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande). Det er bare Oslo som har flere «kommuner», det vil si bydeler, innenfor ett og samme tettsted, sa Klausen.

Til boller og kaffe fikk tilhørerne positive og negative sider ved en reform. Det er mye positivt, men det som går igjen når det snakkes nye og større kommuner er hvordan ivareta et nært forhold mellom innbyggere og politikere. Det er en utfordring vi må ta, uavhengig av kommunereform eller ikke.

Møtet ble filmet og vi legger det ut her og på Facebook når det er redigert.

812 816 817 818

Bildetekst: Runar Hannevold fra Fylkesmannen i Buskerud (øverst til venstre) og ordfører i Andebu kommune i Vestfold, Bjarne Sommerstad, var blant foredragsholderne i folkemøtet på Papirbredden som Drammen kommune arrangerte. 

Undervisningsopplegg for skolene

Regjeringen har lagt ut et undervisningsopplegg for skolene. Det er prøvd ut på 190 elever fra Inderøy. Ungt entreprenørskap har utviklet opplegget.

Undervisningsopplegg

Direktelenke til distriktssenteret

Se hva vi kan få til sammen

fjordkryssing

Hva kan Drammen og Svelvik kommuner få til sammen, dersom også flere andre kommuner blir med på laget? Hva kan en utrette dersom hele regionen snakker med én stemme om eksempelvis store samferdselsprosjekter?

Det fins allerede noen vurderinger av dette. Jernbaneverket har eksempelvis sett på kryssing av Oslofjorden i bru for både bil og bane. Et slikt prosjekt er for kostbart nå, men kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt om noen tiår, fordi tusenvis av mennesker kommer til å bosette seg langs Oslofjorden og Drammensfjorden.

Krysning over Oslofjorden til Filtvet i Hurum er aktuelt, både fordi en da kan erstatte en Oslofjord-tunnel som allerede er altfor mye ute av drift og fordi befolkningsveksten blir størst innenfor om lag en times reisteavstand til Oslo og Drammen. Samfunnsøkonomisk kan det derfor bli smartest å legge krysningen til Hurum, som har ”riktig” avstand til både Drammen og Oslo. Da kan en videre legge vei og bane på tvers av Hurumlandet og videre over Svelviksundet, og på den måten knytte hele regionen sammen med både vei og bane.

En slik krysning vil naturligvis bety enormt for Hurum og Svelvik, men vil også ha stor betydning for de øvrige kommunene i regionen. Reisetiden med tog til Østfold, Sverige og kontinentet blir vesentlig kortere, og Østfold blir innenfor pendleravstand også for togreisende.

Dette er planer Jernbaneverket har jobbet med, og fjordkrysningen kan igjen bli  aktuell politikk om få år.

 

Flere snuser på storkommune

Bærum liker ikke å komme i skvis mellom Oslo og Drammen. De ser derfor at en storkommune av Asker, Bærum, Hole, Røyken og Hurum kan være en framtidsrettet løsning. Dette sikrer konkurransekraft, altså brukes akkurat samme argumentasjon som benyttes om en Fjordkommune. Hvis dette blir en reell løsning, da blir Drammen og Svelvik liten i vest.

Les mer i Budstikka

Ordførermøte om fjordkommunealternativet (160915)

Storstua, Drammen rådhus, 16 september 2015, kl.1300.

Tilstede: Jonn Gunnar Lislelid, Leif Arne Steingrimsen, Helene Justad, Einar Jørstad, Monica Vee Bratlie, Tore Opdal Hansen, Trond Julin, Ulla Nordgarden

  1. Tore Opdal Hansen åpnet møte på vegne av Svelvik og Drammen. Han snakket om muligheter for en fjordkommune.
  2. Felles utfordringer ble diskutert. Disse er blant annet å enes om en felles tidslinje som fører til retningsvalg på et tidlig nok tidspunkt, for å kunne danne en politisk plattform sammen. Gode nærdemokratiordninger må diskuteres i høst, uavhengig av retningsvalg. Her påpekte Opdal Hansen at det er bedre å være rause ved en sammenslåing, og heller skalere ned ved behov etter hvert, enn å begynne med ordninger som få er fornøyd med.
  3. Lokale utfordringer som kollektivtransport ut på Hurumhalvøya og ut til Svelvik ble diskutert som ett av de viktigste temaene som må løses med en ny kommune. Her inkluderes også elektriske ferjer og bybane.
  4. Det ble etterlyst bedre muligheter for å få folk involvert og interessert. Ett forslag var å lage visuelle framstillinger av en fjordkommune som kan brukes i de ulike kommunene, viktig å vise fram mulighetene ved å bli en større enhet.
  5. Møteplan framover må inkludere de nyvalgte ordførerne, men 15 oktober ble valgt til neste møtedato. Minst ett møte i måneden ble foreslått, men behov for to i måneden ble også løftet. En møteplan diskuteres ved neste møte. Kommunene kan delta med så mange politikere som kreves for å sikre forankring (2-5).

 

Nå snakkes det sammen om fjordkommune

796

Hva kan kommunene rundt Drammensfjorden få til sammen gjennom å opprette en felles kommune? Og hva med lokaldemokratiet i en slik eventuell storkommune?

I et møte i storstua i rådhuset i Drammen i formiddag møttes representanter fra Drammen, Svelvik, Røyken, Lier og Hurum kommuner. Drammen og Svelvik har allerede en intensjonsavtale om å danne en ny kommune fra 2020, men begge kommunene holder armene åpne for flere dersom de ønsker å medvirke.

Det var ordfører Tore Opdal Hansen i Drammen som ønsket velkommen, og møtet ble videre ledet av den nyvalgte ordføreren i Svelvik, Andreas Muri. Avtroppende ordfører i Røyken, Rune Kjølstad var sammen med ordføreren i Hurum, Monica Bratlie, begge klare på at de de to kommune ser helst i retning Asker. Årsaken er rett og slett at det er dit innbyggerne i de to kommunene reiser og jobber. På den annen side ser begge kommunene at de kan oppnå mer gjennom å bli del i et større fellesskap enn å bli stående alene. Dersom ikke Asker kommune ønsker å slå seg sammen med Røyken og Hurum, er dermed en storkommune rundt Drammensfjorden et reelt alternativ.

Lier stilte med en bred delegasjon bestående av nyvalgt ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H), opposisjonslederen Tonje Evju (Ap), varaordfører Brynhild Heitmann (KrF), rådmann Hans-Petter Christiansen og kommunalsjef Einar Jørstad. Lier har bare såvidt startet prosessen med retningsvalg. Lier kan velge status quo, altså å fortsette som egen kommune, men Lier kan også velge å slå seg sammen med kommuner i begge retninger, der også en stor fjordkommune er et alternativ.

Kommunene rundt Drammensfjorden bestemte seg for å snakke videre sammen utover høsten, i tre møter før jul. Det betyr at Drammen og Svelvik kommuner arbeider på to fronter,  nemlig både å sikre fremdriften av prosjektet Drammen + Svelvik, og samtidig sørge for å ha en åpen holdning til de øvrige kommunene rundt fjorden.

I begge tilfeller er det aller viktigste temaet nå å diskutere lokaldemokratiet i den nye kommunen, uavhengig av hvor stor den måtte bli, samt å forankre den nye kommunen blant politikere, ansatte og naturligvis befolkningen, altså brukerne av kommunale tjenester.

Vil lage film om en mulig fjordkommune

8. oktober møttes rådmannsrepresentanter fra Svelvik, Lier, Drammen og Røyken. Hurum hadde dessverre ikke mulighet til å møtes. Dagsorden var å utveksle informasjon mellom de ulike kommunene. I tillegg diskuterte vi hva neste møte mellom politikere og administrasjon bør inneholde for å sikre framdrift i samtalene.

Mange politikere er nye i neste møte. Det blir viktig å få en kunnskapsoverføring fra de etablerte, slik at vi ikke begynner helt på nytt. Vi vet at nærdemokratiordninger er et av de viktigste temaene å diskutere. I tillegg ble næringsliv og arealbruk/lokal stedsutvikling trukket fram.

Ordførerne har ønsket å få produsert en visualisering av en Fjordkommune, et framtidsbilde. Dette vil vi jobbe med og innhenter nå informasjon fra alle kommunene, for å sikre å få med det som hver enkelt mener er viktigst i sitt område.

Møtet mellom politikerne og rådmenn fra de fem kommunene er torsdag 15 oktober.

Vil Asker ønske Røyken og Hurum velkommen?

En ny utredning i forbindelse med kommunereformen er nå offentliggjort. Asker, Bærum, Hole, Lier, Røyken og Hurum har sammen sett på fordeler og ulemper ved å slå sammen noen eller alle kommunene. Røyken kommune har lenge signalisert at den ønsker å slå seg sammen med Asker. Rapporten gir ikke noe entydig svar på om dette er en god løsning for Asker. Dermed er det den politiske viljen som til syvende og sist avgjør retningsvalget for Røyken og dessuten Hurum som også ser i retning av Asker og Bærum. Dersom Asker ikke ønsker en ny storkommune med Røyken og Hurum, er Fjordkommune-alternativet, altså en kommune bestående av kommunene rundt Drammensfjorden, et godt alternativ.

Rapporten kan du lese her: Rapport.

Sande og Nedre Eiker blir ikke med i fortsettelsen

Sande hadde folkeavstemning samtidig med lokalvalget, og Sande har valgt å fortsette som egen kommune. Også i Nedre Eiker foretrekkes alenegang, og dermed blir ingen av disse kommunene med i samtalene utover høsten om muligheten for å danne en fjordkommune.

Selv om det ble valgkampsak i Eiker-kommunene at de ikke ønsket sammenslåing, så vil likevel ingen av kommunene gravlegge reformen. De skal ha innbyggerhøring utover høsten og vil respektere det som da kommer opp.

Litt over 2000 stemte for alene-gang i folkeavstemningen i Sande, mens litt over 1900 stemte for sammenslåing. I Nedre Eiker har Nedre Eiker-ordfører Bent Inge Bye lenge signalisert at Nedre Eiker kommune er best tjent med å fortsette som egen kommune. Bye ble også gjenvalgt som ordfører.

Dette betyr at kommunene som grenser til Drammensfjorden, fortsetter samtaler om en mulig fjordkommune der Drammen, Lier, Svelvik, Hurum og Røyken vurderer å slå seg sammen til en stor-kommune. Drammen og Svelvik har allerede en intensjonsavtale om å bli en ny kommune fra 2020, men begge kommunene håper at flere blir med.

Svelvik, Drammen, Lier, Røyken og Hurum omkranser Drammensfjorden. Sammen har de kystlandskap, landbruk, bysentrum og skogområder. Sammen har de attraktive urbane boliger og sørlandsidyll. Berger og Svelvik, Drammen by, Lierstranda, Spikkestad og Slemmestad, Sætre og Tofte, dette er litt av hva en fjordkommune kan tilby.

Som kommune ville konstellasjon vært et kraftsenter vest for Oslo. Flytoget går dit, nytt sykehus kommer, universitet er på trappene. 140 000 innbyggere som pendler internt eller mot Oslo.

Blir det lettere å bygge opp et fornuftig kollektivtilbud i et slik samarbeid? Vil ungdom på Tofte og Berger få et bedre skoletilbud, eller i hvert fall et bedre transporttilbud til skolene? Vil det bli lettere å tiltrekke seg hovedkontorer og plassert arealkrevende næring? Vil flere flytte til regionen, med så mange spennende bydeler?

 

Older posts